Adventnytt 2022 05 by Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt

Nr 5-2022

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Krigens ofre

Adventnytt 5-2022

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

Som syvendedags-adventister er vi aldri alene i denne verden. Vi er aldri alene på veien fram mot målet.

Adventnytt Abonnement Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström. ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER: Den norske union Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Studentprogrammet - Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Bankkontonr.: 3000.39.38456 Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 370 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 450 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 1. i hver foregående måned. Ø M E R KE T ILJ M

7 Trykksak 3

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

Innhold 3 Adventister og krig 4 Aktivitetskalender 5 Menigheten er det du er! 6 Nyheter 10 Livshistorier fra en meningsløs krig 11 Kan tro flytte fjell? 12 ADRA 14 Nyheter 15 TVS-kontakten 20 Uheldige tendenser når vi velger ledere 22 Resymé av problemstillingen i ordinasjonssaken

24 Rapport fra Organisasjonskomiteen 26 Guds kjedereaksjoner 28 Nyheter 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Kan jeg påvirke?

AdventistInfo nyhetsbrev

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook

www.facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett

Hvor stor din godhet er, som du har spart til dem som frykter deg! Rett foran mennesker har du vist din godhet mot den som søker tilflukt hos deg. (Sal 31,20)

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no. Forsiden: Britt Celine Oldebråten / ADRA Norge

Adventnytt 5-2022

LEDER

Adventister og krig Russlands brutale og ubegrunnede overgrep mot Ukraina har virkelig utfordret min pasifisme. For har man ikke rett til å forsvare seg når man blir angrepet av onde krefter? Det ble jeg også konfrontert med, da jeg som 18-åring ble intervjuet av lensmannen fordi jeg ville nekte militærtjeneste. Jeg er neppe den eneste som i blind naivitet, og med mer enn et snev av dårlig samvittighet, svarte at jeg ikke ville drepe, selv om en angriper truet meg eller familien min. Som adventister har vi en trøblete historie med krig. Vi har lenge vært kjent for å nekte militærtjeneste. Men vi har aldri vært egentlige pasifister på linje med kvekere og Jehovas vitner. Vi har vært ikke-stridende, og nektet å bære våpen. Franz Hasels historie i boken Tusen skal falle, illustrerer hvordan noen håndterte det: Han tilbrakte krigen i den tyske hær, men hadde laget seg et våpen i tre som skulle se ut som en ekte pistol! Enda mer kjent er amerikaneren Desmond Doss' historie. Han nektet konsekvent å bære våpen, men viste et mot og en dristighet som sanitetssoldat som førte til at han mottok USAs høyeste militære æresbevis, på tross av sin våpenmotstand. Men felles for disse og alle lignende historier, er paradokset at de likevel bidro til hærens aktivitet. Det som likevel provoserer meg mest, er at svært mange av disse historiene fremholder problemene med å holde sabbat i militæret som det største problemet med militærtjenesten! Selv opplever jeg alle de andre etiske problemene med militærvesenet og krigen som langt alvorligere. For krig er krig, selv om man er den «uskyldige» part og bare forsvarer seg. Det innebærer dehumanisering av fienden (og seg selv?), død, overgrep og ødeleggelser, og langt på vei å frasi seg ansvaret for egne handlinger fordi man følger ordre. Det opplever jeg som kanskje det alvorligste ved militærvesenet. Carsten Johnsen, en kjent norsk adventistteolog og filosof, skilte mellom det han kalte militæroperasjoner og politiaksjoner. I det første er det staten som definerer hvem som er fienden din. I politiaksjoner gripes det inn mot en konkret overgriper. I dag sendes unge russiske gutter ut i en krig mot et land og en «fiende» som aldri har gjort dem noe. Men militærets lydighetskodeks og krav om lojalitet, tvinger dem til å drepe. Hadde de, og f.eks. soldatene i Myanmar som tvinges til drap på medborgere for tiden, nektet å lystre ordrene fra gale og onde makthavere, hadde det ikke vært noen krig. Under første verdenskrig forsvarte tyske adventistledere å slutte seg til hæren for å kjempe for fedrelandet. Det protesterte mange adventister mot. Det resulterte i en splittelse, hvor Reformistene brøt ut og dannet en ny menighet. Sårene etter dette varte lenge, og var kanskje noe av årsaken til at tyske adventister under andre verdenskrig, i hovedsak forholdt seg passive. Noe de også gjorde i Øst-Tyskland under kommunisttiden. Forholdet mellom kristen tro og krig volder alltid besvær. Nå ser vi med forskrekkelse hvordan russiske ortodokse ledere forsvarer Putins krig. Men er vi egentlige bedre når vi i USA ser hvordan mange menigheter feirer

Adventnytt 5-2022

Krig er krig, selv om man er den «uskyldige» part og bare forsvarer seg.

og hedrer sine soldater og veteraner? Det er ikke bare rettferdige kriger amerikanerne har utkjempet de siste 80 årene. Den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer utfordret den underdanige kirken i nazi-Tyskland ved å organisere den frie tyske kirke. Han nektet å innordne seg kravene om støtte til jødeforfølgelsen og krigen. Men i møtet med ondskapen, og grundig gjennomtenkning av sine ikke-voldelige prinsipper, valgte han etter hvert å ta et skritt lenger. Han ble kurér for gruppen som senere utførte 20. juli-attentatet mot Hitler i 1944. Selv ble Bonhoeffer arrestert i april ’44. Han var blitt avslørt, og ble til slutt henrettet den 9. april 1945, kort tid før krigen var over. Det kommer nok til et punkt hvor vi kan forsvare å engasjere oss i kampen mot det onde, også med voldelige maktmidler. Men som etterfølgere av Jesus bør vi først ha prøvd alle andre muligheter. Jeg beundrer de kvinner og menn vi har sett noen bilder av fra Ukraina, som møter de russiske soldatene med sang og plakater i stedet for gevær. Eksemplene Gandhi satte i Indias frigjøringskamp, inspirerer også. Men jeg erkjenner at en slik ikke-voldelig motstand, forutsetter en viss grad av samvittighet hos motparten. Det hadde Hitler, og nå tilsynelatende Putin, lite av. Jesus tidde i møte med sine anklagere. Men han underkastet seg dem ikke. Han så Pilatus og fariseerne rett i øynene fordi han var dem moralsk overlegen. Han ba til og med Gud tilgi dem som korsfestet ham. Når vi griper til vold mot voldsmenn, synker vi veldig lett ned til samme nivå som dem. Da vitner vi ikke om gudsriket Jesus sa vi skulle representere i verden. Som kristne er vi kalt til å bekjempe det onde med det gode. Men det kan koste dyrt. Det enkleste er tilsynelatende pistol. Men hva gir best langsiktige resultater?

REDAKTØR: Atle Haugen er redaktør i Adventnytt, men også pastor i Adventistkirken Cornelius i Oslo.

NYHETER

Aktivitetskalender Fond for elever ved TVS

MAI 29/4–1.

Inspirasjonshelg, Mattesonskolen

29/4–1.

Nordisk korfestival, TVS

Pastorsamling ØND

6.–8.

Generalforsamling NND, Tromsø

10.

Pastorsamling VND, Nordås

13.–15.

Generalforsamling ØND, TVS

19.

ADRA styremøte, Vik

20.–22.

Generalforsamling VND, Bergen

22.

Styremøte VND, Bergen

26/27.–29.

Generalforsamling DNU, TVS

30.

Vårkonsert TVS, TVS

JUNI 6.–11.

GC hovedforsamling, St.Louis

19.

Skoleavslutning, TVS

20.–26.

Master Guide Camp, Island

23.–3/6

Impact, Kongsberg

26.

Styremøte DNU , Vik

Menighetskalender MAI 7.

Generalforsamling/årsmøte NND (06. - 08.) – Tromsø

14.

Generalforsamling/årsmøte ØND (13.–15.) – TVS

21.

Generalforsamling/årsmøte VND (20.–22.) – Bergen

28.

Generalforsamling DNU (27.–29.) – TVS

Gjennom over 60 år, har Tyrifjord videregående skole gitt elevene et flott utgangspunkt for videre studier. Men til tross for gode offentlige stønadsordninger, strekker ikke alltid familieøkonomien til. Derfor har mange nytt godt av et utdanningsfond, som har delt ut stipender til hjelp i slike situasjoner. Dette fondet trenger tilskudd. Nå ber skolen om vår hjelp til å fylle opp fondet. For ungdommene som får hjelp fra fondet, betyr den ekstra støtten forskjellen mellom å kunne velge TVS og å måtte ta videregående hjemme. Mange adventistungdommer har erfart at utdanningen på Tyrifjord inkluderer så mye mer enn studiekompetanse. Livet i internatet betyr for de aller fleste en fantastisk modningsprosess både sosialt og åndelig. Man knytter vennskap for livet med andre ungdommer som ønsker å følge Jesus, man lærer seg å stå for egne meninger, og for svært mange har tiden på TVS vært avgjørende for deres åndelige utvikling. Tyrifjord videregående skole har klare kriterier for å kunne motta særskilt støtte fra utdanningsfondet. Men skolens ledelse er tydelige på at familier som opplever økonomien som et hinder for å sende familiens unge til TVS, ikke må nøle med å kontakte skolens økonomisjef, Morten Fjelmberg, som håndterer disse søknadene. Tyrifjord videregående skole vil svært gjerne i dialog med slike familier.

Årsmøtekollektene

Unionsstyret har vedtatt at kollektene ved de fire generalforsamlingene som avholdes nå i mai, vil gå til dette formålet. DNU vil bidra med en krone for krone-dobling av det som kommer inn, og dette vil bety en kraftig styrking av fondet hvis kollektene blir gode. Du kan bidra til at flere unge får anledning til å bli elever på skolen vår.

JUNI 4.

Offer: Norsk Bibelinstitutt (C)

18.

Offer: Verdensmisjonen (F)

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

Skolens økonomisjef Morten Fjelmberg, og rektor Styrkår Dramstad, håper å kunne hjelpe enda flere elever til å finansiere skolegangen på Tyrifjord med et større fond til stipender. Foto: Atle Haugen

Adventnytt 5-2022

GJESTELEDER

Menigheten er det du er! Av Kjell Aune

Adventnytt 5-2022

Vi må ikke forvente at menigheten skal bestå av folk som er bedre enn alle andre, men av folk som ønsker å bli bedre enn de er.

Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Menigheten er Guds idé. Matteus 16,18 forteller oss at Jesus ønsket å bygge menigheten, og selv ville være dens grunnvoll. Menigheten er Guds øyensten. Det er så lett å kritisere menigheten. Det meste av kritikken kommer dessverre innenfra. Mye av kritikken grunner seg i åndelig langsynthet (at man bare ser på de andre og er blinde for sine egne feil og behov), og gale begreper om hva menigheten er. En tekst som veldig tydelig forklarer hva menigheten dreier seg om, er 1 Pet 2,9.10: «Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys. Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk. Dere som før ikke fant barmhjertighet, har nå funnet barmhjertighet.» I denne teksten finner vi tydelig tanken om at vi er kalt ut av verden og gitt en ny status som et hellig folk tilhørende Gud. Oppgaven vi er gitt, er ifølge Peter å forkynne Guds storverk. Menigheten er et barmhjertighetssenter, forteller også teksten oss. Et omsorgssenter. Gud er kjærlighet. Menigheten skulle være et senter for kjærlighet. Gud bryr seg om menigheten, og menigheten skulle være en forsamling av troende som bryr seg om hverandre. Menigheten er ikke et galleri for å utstille prektige kristne, men en skole for utdannelse av de ufullkomne, et pleiehjem for pleie av de svake, et hospital for å lege dem som trenger tilsyn og hjelp. Det sies at på veggen i skadestuen på et sykehus stod det et skilt med teksten: "Her stopper smerten." Menigheten skal være et slikt sted, der smerten skal stoppes. Isteden er det noen ganger et sted der smerten forøkes. En frafallen er en person som menigheten ikke har klart å stoppe smerten hos. For ingen holder opp med å gå et sted der smerten lindres. Dessverre kjenner jeg mange sårede rundt i forskjellige menigheter. Ja, det kan ofte være mennesker som er litt vanskelige eller urimelige, som lett blir såret, som har misforstått totalt. Men i Guds familie skal det være plass for alle barna, også de som er litt annerledes. Bare se på Jesu 12 disipler! Vi må huske å ikke forvente at menigheten skal bestå av folk som er bedre enn alle andre, men av mennesker som ønsker å bli bedre enn de er. Menigheten skal ikke være innadvendt og eksklusiv, men utadvendt og inklusiv. Den skal ikke være som et internat, men et verksted. Det er så lett å gå opp i det ytre. I former og fasader. Og så glemmer man det indre – ikke minst sitt eget indre med alle feil og behov. Altfor mange menighetsmedlemmer ser bare på fasaden. De er stivet og strøket, men ikke vasket. Det er to ytterligheter i menigheten, og vi skal vokte oss for å gå i begge grøfter. Den ene grøften er å være så eksklusiv at man er fullstendig opphengt i selvtilfredshet, ytre former og tradisjoner.

Dette hindrer liv, ånd og vekst i menigheten. Den andre grøften vi skal passe oss for å falle i, er å være så inklusiv at vi godtar alt og bagatelliserer alle prinsipper, regler og alt som skiller oss fra andre. En pastor fra et annet kirkesamfunn talte til en forsamling som for det meste bestod av adventister. Han sa: «Jeg kan gi dere en oppskrift på hvordan dere syvendedags-adventister kan slutte å vokse, akkurat slik vi i mitt samfunn har sluttet å vokse. Hvis dere bagatelliserer alt det som gjør dere unike som syvendedags-adventister, så kan jeg garantere for at dere vil slutte å vokse, akkurat slik vi i min menighet har sluttet å vokse.» Kanskje du er misfornøyd med menigheten på en eller flere måter. Men vær forsiktig med å kritisere Guds menighet. Husk at når du kritiserer menigheten, så er det Kristi brud du kritiserer. Og ingen brudgom liker at du kritiserer hans brud. Menigheten er kanskje ikke på alle måter det vi ønsker den skal være, men den er det vi er. Hvis du vil ha en begeistret og oppglødd menighet, må du være en begeistret, oppglødd kristen. Hvis du ønsker en harmonisk menighet, må du være en harmonisk kristen. Hvis du ønsker en tolerant, kjærlig menighet, må du være en tolerant, kjærlig kristen. Hvis du ønsker en gjestfri menighet, må du selv være en gjestfri kristen. Menigheten er det du er. Den er det du lever. Hvis du og jeg ikke med full tyngde gir menigheten av vår hengivenhet, tid og innsats, kan vi ikke vente at menigheten skal oppleve full trivsel og vekst. Må Gud gi oss stadig mer kjærlighet til hans sak, hans menighet og hans barn – våre trossøsken.

Kjell Aune er leder for NBI og Norsk Bokforlag.

NYHETER

Bønn for Ukraina i Håpets katedral

Foto: Paul Stronegger

Ukrainakrisen har beveget og berørt oss kraftig. Søndag 13. mars ble det arrangert nasjonal klokkeringing og fokus på forbønn for landet. Lokalt i Fredrikstad, arrangerte man en fredsmarkering etter klokkeringingen i Håpets katedral på Isegran. Representanter for ulike trossamfunn deltok med tekstlesing og bønner. Pastor Tony Rydland fra Adventistkirken i Fredrikstad, var en av dem som leste bibeltekster for anledningen. Den lille markeringen berørte både voksne og barn, slik også Ukrainakrisen gjør. Håpets katedral i Fredrikstad er et flerreligiøst kunstprosjekt i tre, inspirert av stavkirkene, og plast som er plukket opp fra strendene. Bygget er for en stor del laget på dugnad av folk fra mange sammenhenger i byen, og utfordrer til kamp mot forurensningen av havet. – Håpet og havet tilhører alle og binder folk sammen, sa biskop Atle Sommerfelt da prosjektet startet.

En 18-årings møte med Jesus Jeg var satt opp til å preke i Hamar den 15. januar. Kirken hadde vært stengt i flere uker på grunn av koronasituasjonen. Idet vi gikk inn i kirken, var det bare en håndfull mennesker der. Jeg la umiddelbart merke til en ung mann, som satt for seg selv, og som jeg ikke hadde sett før. Idet vi tok fatt på sabbatskolestudiet, begynte denne unge mannen, Tiago, å stille mange interessante bibelske spørsmål. Vi fant raskt ut av at han var en ganske fersk troende, som bare hadde vært i en kirke noen få ganger. Gjennom internett hadde han imidlertid begynt å følge programmer med åndelig innhold som hadde vekket interessen for kristendommen og adventismen. Sabbatskolen utviklet seg til et bibelstudium med Tiago, som menighetsmedlemmene fulgte med begeistring. Tiago er en meget reflektert 18-åring. Han stilte mange dype spørsmål, og søkte å forstå hva det innebærer å være en disippel av Jesus. Da gudstjenesten var over, hadde ingen lyst til å dra. Vi fortsatte å utforske Jesu undervisning. Tiago uttrykte sitt ønske om å bli døpt, og det ga oss glede i hjertet! Vi dro hjem den dagen med forsikringen om at Tiago var i gode hender. Pastor Tore Wollan tok umiddelbart fatt på ukentlige bibelstudier med ham. De neste to månedene kunne Tiago ikke få nok av Guds ord. Han grep enhver anledning – personlig eller over nett. Vi hadde en pågående bibelstudie-chat på Messenger som gjorde at vi kunne dele spørsmål og refleksjoner med hverandre. Den 12. mars ble Tiago døpt i Lillehammer kirke av pastor Tore Wollan, og tatt opp i Hamar menighet. Hans åndelige vandring har nettopp begynt, men gleden han uttrykker i sin nyvunne tro, er allerede smittende! Daniel Pel

Foto: Viggo Strand Kristiansen

Adventnytt 5-2022

NYHETER

Fra Kongo til Hardanger I 2021 kom det 19 adventister fra Kongo til Vestland. En god del av dem befinner seg i Kinsarvik og Lofthusområdet i Hardanger. Bildet visere en del av dem. Det var tre generasjoner som var samlet da jeg besøkte dem sabbaten 12. februar. Vi hadde en veldig hyggelig dag sammen, med mye sang og musikk og gode ord på deres eget språk. Noen av dem er allerede tatt opp som medlemmer i menigheten i Bergen. Kinsarvik ligger langs Hardangerfjorden, ca. 2-2,5 timers kjøretur fra Bergen. Det går ikke så mange busser eller hurtigbåter, så besøk til menigheten i Bergen er en tungvint og kostbar affære for en så stor familie. Det er også en adventistfamilie fra Kongo i Lærdal i Sogn. Jeg har dessverre ikke hatt anledning til å treffe dem ennå. Øyvind Gjengstø

Hilsen fra Newbold – Jeg trives godt med både studiene og med kallet som pastor, sa Camilla Gustafsson, da jeg møtte henne på Newbold College en tidlig vårdag i februar. Vi satt i noen lenestoler i vestibylen på Schuil House, et av internatbyggene. Vi så ut av vinduet over en forholdsvis stille Campus. Newbold har så vidt begynte å åpne opp igjen etter pandemien, og det er fortsatt mye undervisning som skjer online. – Vi har det bra, vi som er her, sier Camilla, – vi blir en sammenspleiset gjeng. Camilla har lenge kjent at Gud kaller henne til pastoral tjeneste. Hun begynte studiene i 2020, så hun har ikke hatt en normal studiegang. I lengre perioder under pandemien, var Camilla hjemme i Lofoten og fikk all undervisning på nett. På noen måter opplevde hun det som en positiv ting. For dermed fikk hun mulighet til å jobbe som assistentpastor i en deltidsstilling, noe hun trivdes med, og bare bekreftet det kallet hun kjenner. Mens Camillas undervisning foregår fysisk akkurat nå, er det åtte andre teologistudenter knyttet til Norge, som fortsatt blir undervist online. Kristoffer Robin Thunem er en av dem. Han ligger ett år foran Camilla, og er ferdig med sin Bachelor-grad til sommeren. Under pandemien har Sandnes og Stavanger menigheter hatt gleden av hans tjeneste på samme måte som Camilla. Høstsemesteret var Kristoffer fysisk til stedet på Newbold, og da møtte jeg han også. Kristoffer kunne fortelle om hvor inspirerende studiene har vært på Newbold.

Adventnytt 5-2022

Newbold har vært gjennom en omstrukturering de siste par årene. Alt fokus har blitt lagt på skolen som senter for teologisk utdannelse for fremtidige pastorer. Det nye programmet er fortsatt et robust akademisk program, men det legges samtidig større vekt på praktisering av teologien som pastor, leder og evangelist i møte med dagens sekulære europeiske kultur. Camilla og jeg gikk sammen bort til spisesalen, hvor vi fikk en god lasagne. Påskeliljene var i full blomst og solen skinte. Newbold er et vakkert sted om våren. Vakkert er det også å høre Camilla fortelle hvordan studiene hennes styrker troen hennes, og inspirerer og motiverer til det arbeidet som venter henne i Norge. Vi gleder oss! Victor Marley

NYHETER

Teen Forum Sandefjord Kort fortalt: 11.-13. mars reiste SABU-teamet, sammen med en gjeng frivillig stab, til Sandefjord. Der samlet rundt 50 tenåringer seg for en sosial og lærerik helg med forumer, gudstjeneste, aktiviteter ute og inne, og en «afrikansk aften». Nina Myrdal og Sandefjords nye pastor, David James, var blant dem som kom for å snakke til tenåringene denne helgen. Vi ba om tilbakemeldinger på treffet fra tre av tenåringene:

Jeg fikk oppleve mange gøye aktiviteter, spennende forumer og en veldig sosial helg. Jeg lærte veldig mye om Bibelen og hvordan jeg leser den – noe jeg tror kommer til å hjelpe meg mye i fremtiden. Det var veldig gøy med de ulike aktivitetene vi hadde, spesielt uteløypa/escaperoom. Forumene var også veldig spennende, med perfekt varighetslengde, så man heller ikke kjedet seg. Det eneste som var litt kjipt, var fargegruppene, fordi man da ikke alltid kom sammen med dem man ønsket. Celine Deacon, 15 år Jeg opplevde fine icebreakers og en bra afrikansk aften. Jeg lærte hvordan jeg kan lese i Bibelen, og fikk motivasjon til å lese. Det var bra å være sosial med andre. Jeg kan ikke komme på noe som kunne blitt bedre. Simon Duun, 15 år Det var et bra arrangement med gøye aktiviteter og oppgaver. Jeg fikk noen fine opplevelser som jeg aldri kommer til å glemme. Og viktigst: Jeg ble mer kjent med Gud og hans kjærlighet. Jeg fikk lære mange ting om Bibelen og koder man finner i Bibelen. Jeg fikk også lære mer om Guds kjærlighet til oss mennesker, og hva Gud har gjort og gjør fordi han elsker oss. På Teen Forum lærte jeg noen nye, og fine, kristne sanger. Nesten alt som skjedde var gøy, men også lærerikt. Alle var vennlige og godhjertede, og fikk meg til å føle meg velkommen. Det var som om de jeg ble kjent med på dette Teen Forumet, hadde kjent meg hele livet. Aktivitetene fikk meg til å bli bedre kjent med både meg selv, vennene mine, og de andre som var der. Kommer ikke på noe som kunne blitt bedre, alt var greit. Sarah Andersen, 13 år

Adventnytt 5-2022

NYHETER

Adventistkirkens kirkeplante Kongsvinger For litt over ett år siden, startet en ledergruppe på fem personer en liten kirkeplanting i Kongsvinger. Håpefulle fulgte vi drømmen om å bevege oss inn i et geografisk område der det ikke var noen adventistmenighet fra før. Og i løpet av denne tiden, har vi gradvis fått muligheten til å bli kjent med ulike mennesker i byen vår. Mennesker både med og uten kristen bakgrunn, og av ulike nasjonaliteter. Drømmen vår er at menigheten kan være et hjem der kristentro og adventisme blir presentert på en relevant, livsnær, og praktisk måte. Jeg har lyst til å trekke frem to hyggelige opplevelser vi har hatt den siste tiden. Før jul samlet vi smågruppene våre til juleverksted. Vi anser smågruppefellesskap som en naturlig arena for vennskapsbygging, disippelskap, bønn, Bibel, og moro. Denne gangen fokuserte vi på tradisjonelle norske juleaktiviteter som julesanger, og ikke minst julebaking. For enkelte var dette en ny opplevelse, siden man i deres hjemland ikke var vant med juleaktiviteter. For andre var det første gang man fikk innblikk i hvordan kristne fokuserte på Jesus som julens midtpunkt. Lørdag den 26. februar hadde vi et av våre faste månedlige arrangementer som vi kaller «Meet-Up», på Bedehuset i Kongsvinger. Ettersom vi har flere fra Rwanda og Burundi iblant oss, inkludert noen flyktninger, ønsket vi å gjøre ekstra stas på dem ved å ha en Rwandisk dag. Rwanda og Burundi har samme språk, Kinyarwanda, og en del annet til felles. Det ble servert tradisjonell mat fra hjemlandene deres, sanger ble sunget på Kinyarwanda, det var aktiviteter for barn, og vi fikk høre om hvordan Gud var med

Sara og Abrahams kompliserte familie i et nytt hjemland. For flere av dem hadde det vært godt å komme til Norge, men det hadde også bydd på utfordringer. For en av våre nyeste familier, som akkurat hadde kommet fra Rwanda, ble det et sterkt øyeblikk idet man igjen kunne møte landsmenn. Omfavnelse, latter, og glede preget fellesskapet, og det var vakkert å se hvordan Gud kan knytte mennesker sammen i helt nye omgivelser. Å se at andre hadde klart overgangen fra Rwanda til Norge, ga styrke. Simon Levi Lie-Bakken

Arendal med fokus på Ukraina Direkte kontakt med en menighet i Ukraina på sabbats ettermiddag. Adventistungdommer over hele verden markerte Global Youth Day 2022 sabbaten 19. mars. Dagen blir brukt til å være en preken, ikke bare høre en preken. I Arendal valgte ungdommene å gjøre noe i solidaritet med mennesker som lider under krigen i Ukraina. Menigheten i Arendal har medlemmer med familier både i Russland og Ukraina.

Under gudstjenesten var temaet: «Hvem er min neste?» På ettermiddagen organiserte ungdommene en konsert. Der delte de sang og musikk, samt kort med oppmuntrende bibeltekster. På grunn av familiebåndene til medlemmer i Adventistkirken i Ukraina, klarte Ina Moisei i kirken i Arendal å ringe opp Adventistkirken i byen Ivakhny som

Ungdommer i Arendal menighet på trappen utenfor kirken i forbindelse med Global Youth Day sabbaten 19. mars 2022. Foto: May Karin Holanger/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Adventnytt 5-2022

ligger om lag 200 kilometer sør for Kyiv. Gjennom Whatsapp fikk menigheten i Arendal hilse på medlemmene i Ivakhny på storskjerm. – Det var både rart og flott å se en søstermenighet direkte fra et land i krig, forteller Torbjørn Fors, forstander for menigheten i Arendal. Det ble veldig sterkt. De forskjellige nasjonalitetene representert i menigheten i Arendal bidro med musikk og sanger fra sine respektive land. Det ble musikk fra Filippinene, Moldova, Myanmar og Romania. Selv om de to menighetene ligger 2000 kilometer fra hverandre, kjente de på et sterkt fellesskap på tvers av alle geografiske barrierer. Fra Arendals side hadde de ønsket å få til felles sang, men det ble for vanskelig med tidsforsinkelsen. Men til avslutning ba Ina Moisei en bønn på ukrainsk for begge forsamlingene. Under konserten ble det også tatt opp kollekt til Ukraina. Tor Tjeransen

AKTUELT

Livshistorier fra en meningsløs krig Krig ødelegger drømmer og livsverk.

Av Adrian Duré Et barn sovner stående. To 80 år gamle bestefedre krysser grensen på sykler. En liten veske er eneste bagasje, ingenting annet. En kvinne krysser grensen fra Ukraina til Romania. Hun gråter av sorg og blandede følelser mens hun bærer katten i armene.

En mor og hennes to barn, alene og veldig sultne, spiser begjærlig den varme suppen frivillige byr på. Et eldre ektepar, åpenbart bønder, krysser broen som skiller de to landene, til fots. De leier hverandre mens de forlater hjemlandet sitt. De klarer knapt å gå; men de er sammen og leter etter en ny retning.

Krig ødelegger drømmer, ønsker, planer, en lykkelig barndom og mange menneskers livsverk.

Adrian Duré arbeider som produsent og dokumentarfilmskaper for Hope Media Europe, det offisielle TV-nettverket til Syvendedags Adventistkirken i Den inter-europeiske divisjon. Simon Knobloch, produsent ved Hope Media Europe, og Adrian Duré er for tiden med produksjonsteamet sitt i byen Sighetu Marmației i Romania. Byen har 37.000 innbyggere og ligger ved bredden av elven Tisza, som danner grensen mot Ukraina. Hope Media Europe lager en serie kortfilmer med historier om mennesker som flykter fra Ukraina.

Trøtte ansikter, fryktelig slitne, alt for slitne, utmattede og skitne kommer de. 90 prosent av dem har ingen plan. De vet ikke hvor de skal gå eller sove neste natt. De vet ikke hvordan de skal komme seg videre med livene sine. Jo, disse ansiktene viser «lettelse» for å ha flyktet fra krigen, men bak hvert skritt, hver meter og hver kilometer som er reist, er det sorg over å ha mistet alt, savn etter sitt forlatte hjemland, mørke minner om bombeflyene, traumene, og en uklar horisont. Alt er usikkerhet. Det var dette jeg så hvert minutt denne dagen, der jeg sto og så på ved den rumensk-ukrainske grenseovergangen. Å være der foran bommen som åpnes for hver ukrainer som forlater landet, å se de utslitte ansiktene, å høre folk som bar på blandede følelser av «lettelse», men også smerte for å forlate hjemlandet, er noe jeg aldri vil glemme. Så mange spørsmål, så mye angst, mistillit, frykt for fremtiden, traumer, skrekk, og emosjonelle behov. Dette er følgeskadene av en krig som ikke har noen logikk (hvis det i det hele tatt finnes noe slikt som en logisk krig) fordi krig ikke bare ødelegger hus, bygninger, sykehus og gater, men også drømmer. Krig ødelegger drømmer, ønsker, planer, en lykkelig barn-

dom og mange menneskers livsverk. Etter syv timer på grensen inkludert noen minutter på ukrainsk side, er konklusjonen uunngåelig: Krigen er både fryktelig trist og meningsløs. Krig ødelegger verdier, prinsipper og gledene som kan følge av et vennlig folk. Samtidig fører det til enorm lidelse. «Jeg er 82 år gammel, og de ødela hele huset mitt», sier en bestemor fra Irpin, en by som har blitt hardt angrepet av russiske styrker. «Men før jeg dør, vil jeg returnere til Irpin for å gjenoppbygge huset mitt», legger hun til med entusiasme og et svakt smil. Idet dagen heller, får jeg beskjed om noe som slår meg: Natten nærmer seg, og mange naboer kommer. Hoteller, gjestehus og kirker tilbyr sine fasiliteter slik at flyktninger kan få et bad, spise og sove trygt til transporten deres ankommer for å ta dem til deres bestemmelsessted. Men utrolig nok er det mange som avslår slike tilbud. Mange kommer i frykt. Mange stoler ikke på fremmede. «Vi har mistet evnen til å stole på ukjente», sier en ung kvinne fra Kyiv. «På vei hit møtte vi sivile som ville skyte på oss. Vi så folk følge etter oss. Vi visste ikke om noen jaget oss eller ikke. Vi har mistet evnen til å stole på folk.» Klokken er 23.00. Det er på tide å få seg en blund. Men fortsatt ser jeg bildet av den åtte år gamle gutten som dupper av mens han står. Likevel er det på tide å hvile. Mens jeg legger meg i en komfortabel, koselig seng i et godt oppvarmet rom, prøver jeg å sette meg i deres sted som trasker kilometervis for å nå grensen i dag. Og i morgen vil jeg møte dem. Det blir helt sikkert den samme historien, det samme portrettet. Jeg vil likevel fremheve noe positivt blant mange mørke skyer: Givergleden, omsorgen og viljen til så mange mennesker som melder seg frivillig til å hjelpe flyktningene både materielt og følelsesmessig. Så fint det er å se så mange mennesker som gjør det de kan, for å hjelpe disse stakkars menneskene. Det har gjort meg målløs.

Adventnytt 5-2022

HELSEKONGRESS

Kan tro flytte fjell?

Nordisk Helsekongress ble en suksess. Under temaet «Tro og psykisk helse» samlet SAHA, Syvendedags Adventistenes helsearbeiderforening, 150 deltakere til helsekongress på Quality Hotel Expo Fornebu 18.–20. mars. Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0). Av Tor Tjeransen Troen har stor innvirkning på helsen. Sykehuset er et av samfunnets mest naturvitenskapelige steder. Hvordan bygger vi bro derfra til det åndelige livet? Det var et av spørsmålene dr. Niels Christian Hvidt belyste under SAHAs helsekongress på Fornebu helgen 18.-20. mars. Under temaet «Tro og psykisk helse» samlet SAHA, Syvendedags Adventistenes helsearbeiderforening, 150 deltakere til helsekongress på Quality Hotel Expo Fornebu. SAHA hadde satt sammen et svært interessant program med solid faglig innhold. Dr. Niels Christian Hvidt er professor i åndelig omsorg ved Syddansk Universitet og har forsket på hvordan tro påvirker helsen. En av konklusjonene fra hans studier, er at troen har positiv betydning for menneskers helse på en rekke målepunkter. Men han påpekte også at det er en motsatt driver: Nemlig at sykdom og vanskeligheter kan lede til tro. Utdypende artikler om temaer presentert på konferansen, kommer vi med senere. Torben Bergland, en av nestlederne ved Generalkonferansens helseavdeling, hadde også flere plenumsmøter. Ved gudstjenesten

talte han om hvordan selvopptatthet et blitt et av samfunnets store problemer, og minnet om at Jesus stod for det stikk motsatte. I et foredrag med tittelen «Hva er fanatisme?» forklarte Bergland at fanatikere blant annet kjennetegnes ved å være dogmatiske og autoritære. Han påpekte at Ellen G. White advarte mot fanatisme

annonse_LV2022.indd 1

Adventnytt 5-2022

fordi det både er skadelig for individet, og ødelegger menighetens omdømme og muligheten til å påvirke i verden. «I Guds menighet er det plass til like varierte typer mennesker som blomstene i en hage. I hans åndelige hage er det mange slags blomster.» (Ellen G. White, Letter 95, 1902.)

28.02.2022 21:32:19

Oppmuntret av menneskene han møtte i Romania

Tekst ADRA | Gry Haugen, Derek Glass

Sammen med frivillige som løftet og bar, snakket og oppmuntret, var jobben til Derek å være med og koordinere mellom kirken og ADRA. Noen av flyktningene var glade for å få litt varm drikke eller et simkort til telefonen. På den ukrainske siden av grensen ventet mennesker på å få tilkjørt varme tepper, votter og skjerf. Noen bar det eneste de hadde fått med seg i en skrøpelig koffert, mens de passet på at barna var tryggest mulig bevart. Noen ble fraktet til en adventistkirke for å få beskyttelse før de skulle videre. – Jeg fikk tale i kirken den første sabbaten, og måtte bare rose de som hadde møtt fram: – Dere er alle involvert, dere har åpnet hjemmene, dere bruker bilene deres, kirkene, dere sørger for mat, gass, elektrisitet. Dere gir av dere selv; smil, varme og tid, var noe av det jeg sa, forteller Derek, og legger til at alt dette gjorde menighetene lenge før de visste om de kom til å få noen støtte utenfra til arbeidet for flyktningene.

– Jeg tror alle blir berørt av flyktningene som kommer fra Ukraina til nabolandene og videre inn i Europa, sier Derek Glass. Derek jobber for ADRA Norge og ble sendt til Romania en av de første dagene etter at krigen i Ukraina var et faktum.

– Du var fire uker i Romania med ADRAs beredskapsteam. Med din erfaring fra ADRA-arbeid i mange land, hvordan opplevde du denne spesielle situasjonen? – Det jeg fikk oppleve av medmenneskelighet og engasjement, står virkelig i sterk kon-

Britt Celine Oldebråten og Derek Glass på oppdrag for ADRAs nødhjelpsarbeid i Polen og Romania i forbindelse med flyktningsituasjonen. Foto Tor E. Tjeransen / Adventist Media Exchange

trast til all vold og krigen rett over grensen. Noen av de menneskene jeg møtte, hadde gått dagevis i kulda uten mat. Ved grensepasseringen ble de tatt imot som familie, i hvert fall var det slik en jeg snakket med, uttrykte det. Til enhver tid huser menighetene våre langs grensen 2500 flyktninger. Det første som møter folk på 9 grenseoverganger i Romania, er ADRA. Mer enn 1000 frivillige er involvert, og Adventistkirker og familier stiller opp som vertskap. Mens Derek var i Romania, var han med og koordinerte den helhetlige innsatsen, og støttet opp om lokale team. Han var med og sendte konvoier av gårde inn i Ukraina med nødhjelp, de samme konvoiene som tok med seg mennesker tilbake. Samtidig skrev han 11 store søknader til myndigheter og organisasjoner i flere land om støtte til arbeidet som gjøres for flyktninger både i Romania og Moldova. En stor bekymring for arbeiderne og de som jobber frivillig på grenseovergangene, er alle de som kommer uten noe sikkerhetsnett rundt seg, helt alene og sårbare inn i et annet land. Menighetens og ADRAs jobb er å beskytte de svakeste slik at de ikke ender opp hos menneskehandlere eller i hendene på kriminelle.

Mange er involvert før ADRA kjører med konvoi inn i Ukraina og leverer soveposer, bleier, utstyr til nyfødte, lommelykter, mat, medisiner og hygienepakker. Foto | ADRA

Adventnytt 5-2022

Der det er hjerterom er det husrom Ute er det kaldt og det sludder, men inne i den lille kirken er det varmt og fredelig. Det er et godt sted å være. 16 sengeplasser finnes her. I tillegg har to av kirkemedlemmene åpnet dørene til sine hjem. Tekst Britt Celine Oldebråten, ADRA

«Menighetens og ADRAs jobb er særlig å beskytte de svakeste, slik at de ikke ender opp med menneskehandlere eller i hendene på kriminelle» sier Derek Glass. Foto: ADRA – Er det ikke lett å bli litt motløs i dette arbeidet? Har det ikke før blitt orden ett sted, så bryter uro og krig ut andre steder. Er det ikke nytteløst å være «god samaritan» når det finnes så uendelig mange behov i verden? – Alle landene som ADRA Norge jobber i, har blitt mer ustabile de siste årene. Uroen i Etiopia fortsetter å bekymre, 400 000 er på randen av sult, og noe av framgangen har stagnert. Militærkuppet i Myanmar har ført hundretusener på flukt. Likevel strever vi med å sette oss inn i deres situasjon. Det sies at vi mennesker klarer å forholde oss til sult eller krig som rammer et begrenset antall mennesker. Men når tallene på de som lider, er tusener eller millioner, klarer ikke hjernen vår å ta det til seg. Men vi kan ikke overse de behovene som finnes – selv om de er langt borte fra oss selv. Gjør det du kan, med det du har, der du er, heter det i et kjent sitat. Føler du deg hjelpeløs, hjelp noen. Be om hjelp til å se potensialet i alle situasjoner og i alle mennesker. Selv når vi ikke strekker til, kan Gud bruke oss i sitt arbeid. På Jesu tid fremstod noen av de feigeste disiplene til slutt som de modigste. Så nei, jeg blir ikke motløs – for verden trenger håp. Den beste måten å kjempe mot vold, lidelse og smerte på, er å kjempe for det gode – og for menneskeheten.

Søndag 18. september kl. 18.00 NYE MULIGHETER: Stort direktesendt program med ADRA i Mjøndalen og på adranorge.no #Hjelpeaksjon2022

Adventnytt 5-2022

Denne lille adventistkirken på grensa er en av mange som har åpnet dørene for flyktninger fra Ukraina de siste ukene. Adventistkirken i Polen teller 5000 medlemmer, og totalt tilbys 1000 sengeplasser hjemme i private hjem og i kirkene rundt om i landet. Kirkene og de frivillige i Polen gjør et fantastisk arbeid. Naboer og kirkemedlemmer kommer med mat og er til stede for flyktningene. Men det tar på. Nå har de holdt på i over en måned. Mange har vanlig jobb i tillegg.

Kirken – et tilfluktssted for mennesker på flukt. Foto | ADRA

Klemmene sitter løst

I Adventistkirken i Warsawa ble jeg kjent med Iwona. Hos Iwona sitter klemmene løst, og hun har et stort hjerte for flyktningene. Familier med små barn tar hun med hjem til seg selv, så de kan få mer ro enn i kirken, som kan huse 40 flyktninger per døgn. «Jeg hadde en familie med en baby som ble født 24. februar, dagen da krigen startet», forteller Iwona, mens hun viser meg bilde av familien på mobilen sin og forklarer at de dro videre i dag tidlig. Jeg takker Iwona for alt hun gjør, og ber henne samtidig å ta vare på seg selv midt i alt dette. Hun svarer med et glimt i øyet: «Når flyktning ene har det bra, har jeg det bra!»

Nødhjelp inn til Ukraina

I en annen kirke ved grensa treffer jeg Marek Micyk, ungdomsleder i Adventistkirken i Polen. Det virker som om han har et utømmelig forråd av energi. En adventist som eier et busselskap, har donert en buss som kjører fram og tilbake til Lviv i Ukraina flere ganger i uka. Det er nødhjelp inn og flyktninger ut. Totalt har de fraktet ut over 1000 flyktninger siden de startet. I krisesituasjoner er det fint å se hvordan kirken og ADRA samarbeider. ADRA støtter kirkens arbeid for å huse flyktninger, samt hjelpesendingene til Ukraina. Strømmen er dyr også i Polen, og det koster når kirken må være varm hele uka. Det trengs også mat og utstyr til flyktningene. «Troen vår er ikke bare teori – det er liv og handling. Når vi er nær de som lider, er vi nær Jesus. Det må vi aldri glemme!» sier Ryszard Jankowski, leder av Adventistkirken i Polen.

NYHETER

Konfliktserien av Ellen White som lydbok Av Tor Tjeransen Syvendedags Adventistkirken har kjøpt rettighetene til lydbokversjonen av alle de fem bøkene i «Konfliktserien» av Ellen G. White, og vil tilby dem for gratis nedlasting. Tiltaket er Norges bidrag i Generalkonferansens store satsing på å distribuere Mot historiens klimaks. Nå ber Adventistkirken om medlemmenes hjelp til å finansiere kjøpet. Det er KABB, Kristent Arbeid Blant Blinde, som har lest inn de åtte bindene i den norske Alfa og Omega-serien. Da Norsk Bokforlag utga konfliktserien på nytt i 1990, valgte man å utgi de fem opprinnelige bøkene i åtte bind. Når lydfilene nå blir tilgjengelig for publikum, vil de presenteres som de opprinnelige fem bindene Ellen G. White skrev: Patriarker og profeter, Profeter og konger, Slektenes håp, Apostlenes liv og tjeneste, Mot historiens klimaks. Generalkonferansen har oppfordret til storstilt distribusjon av Mot historiens klimaks i det som kalles The Great Controversy Project 2.0. I Norge vil vi gjøre mer enn bare å distribuere Mot historiens klimaks. Vi vil gjøre alle fem bindene tilgjengelig. Vi ber om medlemmenes hjelp til å finansiere kjøpet av rettighetene til lydbøkene. Distriktene og unionen tar om lag halvdelen av kostnaden på kr 180.000, men vi håper at medlemmer over hele landet, vil bidra til å gjøre disse fem bøkene i kjernen av Ellen G. Whites forfatterskap tilgjengelig. Send ditt bidrag til dette prosjektet i dag. Bidrag sendes til konto 3000.30.33100. Merk innbetalingen med «Lydbok». For å oppnå maksimal distribusjon av disse inspirerte bøkene, vil Den norske union gjøre dem tilgjengelig både på Spotify, websider og gjennom LifeStyleTVs nye app.

LifeStyleTV blir nå tilgjengelig gjennom applikasjoner for både smart-TV og telefoner. Foto: LifeStyleTV.

LifeStyleTV tilgjengelig i ny app Se LifeStyleTV og Hope Channels programmer når du vil. Av Tor Tjeransen Endelig blir LifeStyleTV igjen tilgjengelig direkte på TV-skjermen. Det skjer gjennom en ny app og digital distribusjon. Programmene kommer nå i HD. Mange har savnet LifeStyleTV og Hope Channel direkte på TV-apparatene de siste årene. Nå blir LifeStyleTV tilgjengelig direkte på TV-apparatene. For smart-TVer fra Samsung, LG og Philips, vil appen bli tilgjengelig direkte i TV-apparatene. For andre fjernsynsapparater, vil det enkleste være å kjøpe en Apple-TV boks og koble den til apparatet. Appen vil først bli tilgjengelig på Apple TV. Den boksen kan man benytte selv om man ikke har andre Apple-produkter. Man trenger bare å koble boksen til TV og internett, og så laste ned appen fra LifeStyleTV. TV-programmene vil da være tilgjengelige for avspilling når du måtte ønske det. Det er en profesjonell aktør som tilbyr infrastrukturen for appen, men selve distribusjonen av TV-signalet er ikke avhengig av en ekstern TV-distributør. Det betyr at LifeStyleTV har full kontroll med leveransen av TV-signalet fram til brukeren. Hope Channel vil gjøre alle norskproduserte programmer tilgjengelige i appen, i tillegg til de utenlandske programmene Hope Channel Norge har tekstet. Sammen med LifeStyleTV kan vi tilby et stort utvalg innenfor kristne programmer og livsstil. LifeStyleTVs nye app, kommer i to versjoner. En for TV, og en for telefon og nettbrett. I sistnevnte versjon, vil det i tillegg til TV-programmene også bli tilbud om å lese kristne bøker og blader. Adventistkirken i Norge vil gjennom denne appen tilby hele «Konfliktserien» til Ellen G. White både som tekst og som lydbok for gratis nedlasting. Dette vil styrke vårt evangeliserende tilbud.

Bøkene i «Konfliktserien» av Ellen G. White blir nå tilgjengelige som lydbøker for gratis nedlasting. Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Adventnytt 5-2022

Vejlefjord-cup 2022 Tekst Sven Lien Bilder: Styrkår Dramstad/Sven Lien Det var en gjeng spente og forventningsfulle ungdommer, pluss lagleder og personell (i alt 22), som igjen kunne sette kursen for Danmark og Vejlefjordskolen til den årlige lovsangs- og fotballweekend, som skolen og SABU i fellesskap arrangerer. Danskene hadde lagt ned stor innsats for å få helgen til å bli en begivenhetsrik opplevelse for ungdom fra de nordiske landene. Pandemien som de siste to årene har herjet Danmark, Europa, ja hele verden faktisk, la fortsatt en liten demper på del tagelsen, da 4-5 lag hadde meldt forfall. Årets arrangement var også noe preget av urolige tider i Europa og den tragiske krigen i Ukraina, hvor spesielt sivilbefolkningen lider stort, og vi som bor i trygge Norge, kan ikke helt sette oss inn i

situasjonen. Dette ble markert i kirken på Vejlefjord, og folket i Ukraina ble bedt for. Det ble forsøkt å gjøre det så trivelig som mulig for våre ungdommer og de andre landenes deltagere. Og når cupen var i gang etter solnedgang lørdag kveld, var ungdommene i sin egen boble og i konkurransemodus som om ingenting annet var hendt. På en måte kan vi si at denne turen ble en slags «balsam for sjelen», og vonde historier og krigsbilder fra nyhetene den senere tid, kunne bli skjøvet vekk noen timer. Og vi som var med ungdommene, kunne se at dette var en god opplevelse. I tillegg var våren i ferd med å springe ut der sør, og weekenden var badet i sol. Rent sportslig gikk det også bra, både for gutter og jenter. TVS Girls, eller Chicks With Kicks som var deres turneringsnavn, vant bronsematchen mot finnenes Top Girls, og i tillegg hentet de hjem Fair

Adventnytt 5-2022 (merk gjerne med steds- eller menighetsnavn)

Play-trofeet. Og enda bredere ble smilet hos jentelaget. Gutta tapte gullet på målstreken mot danskene, og måtte nøye seg med sølv i en noe dramatisk finale, etter å ha vært det klart beste laget i U19-serien. Finalen ble dessverre preget av en helt feil dommeravgjørelse mot det norske laget, og dertil uriktig utvisning som ble avgjørende for sluttresultatet. Men vi taklet den hendelsen godt, og gledet oss over en vellykket tur med mye smil og latter, som sveiset reisefølget ytterligere sammen. Jeg takker rektor Styrkår som solid sjåfør, og ivrig supporterstøtte på turen. Og studentmisjonærene Dahmu Dhaman og Muthu Kumar, støttet ungdommene på en fortreffelig måte. Sistnevnte fikk faktisk også delta i turneringen i U19-klassen, tross sine 23 år, etter en søknad som ble innvilget i sekretariatet.

(eller til lokalt ADRA Vipps-nummer)

En uke som student på Bogenhofen også. Det var veldig spennende! Jeg trodde det skulle være kjempevanskelig å følge med på undervisning som foregikk på tysk, men det gikk egentlig veldig bra. Mange faguttrykk var ganske lik norsk, andre ord også. Det var en overraskelse – og morsomt å oppleve.

Ingrid Risøy i 2 STA har hatt en litt uvanlig vinterferie i år: hun har vært elev på Bogenhofen i Østerrike! Hun kom tilbake full av inntrykk, og hadde mye å fortelle! – Først: hva og hvor er Bogenhofen? – Seminar Schloss Bogenhofen er en adventistskole i Østerrike, like ved grensen til Tyskland. Den tilbyr blant annet språkskole, gymnasium og teologistudier, og har elever og studenter i «alle» aldre. – Fra hvor fikk du idéen til å tilbringe vinterferien som elev på Bogenhofen? – Tysklærer Gullveig (Guleng) nevnte i en time at Bogenhofen tilbyr ungdom å delta på språkskole, eller å være elev en ukes tid, eller lengre hvis man har mulighet til det. Jeg tenkte at dette hørtes morsomt ut. Tanken på å oppleve noe nytt, en ny kultur, og samtidig få anledning til å forbedre tysken, var fristende. Så hvorfor ikke prøve?! – Kostet det mye å være der som elev en uke? – Jeg betalte reisen, selvfølgelig. Oppholdet, maten og undervisningen var gratis. Onsdagen var vi på tur hele dagen, besøkte stedet hvor elvene Rhinen, Donau og Main møtes, gikk på skøyter og var ute og spiste. Det betalte jeg for, men for elevene på Bogenhofen, er utfluktene inkludert i skolepengene. – Hvordan opplevde du å være norsk student når all undervisning foregikk på tysk? – Det var meningen at jeg skulle være elev ved språkskolen, men så fikk jeg muligheten til å være med på den vanlige undervisningen på gymnaset 16

– Hvor og hvordan bodde du? – Jeg bodde på internatet. Der delte jeg rom med en spansk dame som er elev ved språkskolen. Hun begynte på Bogenhofen i november, og kunne ikke et ord tysk da hun kom. Men allerede nå har hun lært nok til at vi kunne kommunisere litt. Jeg merket at jeg ble sliten av alle inntrykkene, og jeg måtte konsentrere meg mer enn jeg er vant til, spesielt i begynnelsen. Men jo lengre jeg var der, jo mer naturlig føltes det å forholde meg til språket og alt det nye. I tillegg hadde jeg nok noen korona-ettervirkninger. Så jeg sov godt om natten, for å si det sånn! – Ble du kjent med mange? – Ja, og veldig fort! Jeg får til og med besøk i påskeferien! Alle var interessert i å høre om Norge, og jeg om deres hjemland. Jeg snakket tysk hele tiden. Men en dag møtte jeg en som snakket dansk, og som attpåtil skal jobbe som volontør på TVS fra høsten av! – Er det noen forskjeller fra TVS eller norsk skole som du la spesielt merke til? – Elevene eier bøkene selv, så man tegner og markerer i skolebøkene. Og en rev ut en side for å lime den inn i boken sin! Noen skoledager er det undervisning på dagtid. Andre dager er det undervisning også om ettermiddagen.

DUGNAD FOR UKRAINA En mandag i mars gjorde tyskklassen fra VG1 en innsats for Ukraina! De sorterte klær i gjenbruksbutikken HappyHand på Vik, der overskuddet denne måneden går til hjelpearbeidet som ADRA gjør i Ukraina. Vielen Dank, liebe Schüler und Schülerinnen! Gullveig Guleng

– Et viktig spørsmål: Hvordan var maten? – Den var kjempegod! Vegetarmat, og veldig mye vegansk. Nam! – Til slutt: er dette en opplevelse du vil anbefale for andre? – Ja, absolutt! Det er en opplevelse jeg sent kommer til å glemme. Anbefales! Av Kirsten Willoch Robertsen Adventnytt 5-2022

Vår og blomstring på Tyrifjord Det er vår, «nytt liv av daude gror», og inspirert av dette har vi spurt Øyvind Leknes om vekster og liv på Tyrifjord: – Først: hva dyrkes på gården? – Vi dyrker epler, plommer og kirsebær, alt økologisk. – Hvor stor er avlingen vanligvis? – Har vi et godt år, kan vi høste 30 tonn med frukt – Hvor stor var den i fjor? – Vi hadde ganske god avling av kirsebær og plommer i fjor, mens vi har aldri hatt så lite epler noen gang før, som det vi opplevde i fjor. Det skyldes at vi fikk noen kalde dager midt i epleblomstringa, da det til og med kom sludd i lufta. Da var det få bier som våget seg på jobb. – Hvis det er store variasjoner i avlingene fra år til år, hva tenker du årsaken(e) kan være til det? – Hovedårsaken er at enkelte sorter kommer inn i vekselbæring. Det betyr at det ene året bærer treet fram mye frukt og neste år lite. Det utvikles et mønster som er vanskelig å regulere. Så påvirkes avlingene

også av andre faktorer som pollinering, beskjæring/fornyelse, tilgang på vann og næring. – Hvor lenge regnes et frukttre for å være produktivt? – Før i tida ble jo frukttrærne veldig gamle og det var nesten en forbrytelse å sage ned et livskraftig tre. I de mest intensive frukthager i profesjonell dyrking, kan trær bli skiftet ut etter 15 år eller før. Våre trær er klar for utskifting, og av den grunn plantet vi 1000 nye kirsebærtrær, og vi håper å lage en plan for de neste årene, også for epler. – Hva skjer med avlingen? – Nesten alt vi produserer går til juice og saft. Finner du økologiske produkter for eksempel fra Safteriet AS, er sjansen stor for at råvarene kommer fra Tyrifjord. Vi leverer også frosne kirsebær som blir til de lekreste desserter på flere hotell. – Hvis man har lyst på noen av produktene fra gården, hvor skal man henvende seg? – Er det noen som har lyst på noe av det vi har, så er du velkommen til å ta kontakt med oss her på skolen! Vi har enkelte kunder som år etter år reiser langt for å sikre seg for eksempel litt av Norges beste kirsebær. – Har du noen flere tilføyelser eller mer du har lyst til å si? – Verden er i endring og vi skal ikke se bort fra at Ellen G. Whites råd med fordel kunne ha blitt pusset støv av igjen. Vi er en liten privatskole som har vår berettigelse på et særskilt grunnlag. Vi er ganske unike i

Adventnytt 5-2022

nasjonal sammenheng, fordi vi har godkjennelse fra Utdanningsdirektoratet for å drive gårdsbruk som en del av vår virksomhet. Her ligger et potensial som jeg tror vil bli mer og mer etterspurt i fremtiden. Vi takker Øyvind for praten, vi gleder oss over den vakre blomstringen, og ser i spenning frem mot årets sesong. Vi gleder oss allerede til å nyte verdens beste livgivende gull fra egen produsent! Kirsten

ORD TIL ETTERTANKE Alt vi har, alt vi hører eller ser rundt oss, påvirker måten vi tenker på og hvordan hjernen vår utvikler seg. Å være på et sted hvor vi oppmuntrer andre gjennom Guds kjærlighet, vil ikke bare hjelpe oss i vårt åndelige liv, men vi bygger et fast fellesskap i Kristus. «Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag! Amen» (2 Pet 3,18, NB). Vær med på forandringen, voks i Kristus, og vis hans endeløse kjærlighet gjennom måten du lever livet ditt på! Rachel Frantzen

Helseklassen på hjemmebesøk i Hole kommune Hole kommunes prosjekt og samarbeid med 2HEA på TVS, er blitt fanget opp av avisen Nationen. En journalist ble med på hjemmebesøk til Astrid Fjeldstad, sammen med Charlotte Schulze og Emil Wibe Avkjærn, og vi i TVS-kontakten fikk tilsendt noen av bildene som ble tatt, og tillatelse til å gjengi noe av innholdet fra artikkelen. Astrid Fjeldstad hadde nylig skaffet seg et nytt nettbrett. Det gamle var for tregt, syntes hun, men det nye var helt annerledes, og hun skjønte ingen ting av det. Hun spiller Wordfeud daglig med datteren, og fortalte at om hun ikke legger ut et ord, lurer datteren på om det har skjedd noe med henne. Elevene hjalp henne med å finne frem

på det nye nettbrettet, lagret apper på skjermen, viste hvordan søkerfunksjonen fungerer, og hun fikk lagt ut sitt første innlegg på Facebook. Mye nytt på én gang, men besøket skal gjentas, og da kan alt repeteres hvis behov. Etter en intens jobbøkt var det tid for mat. Kommunen har fått tilskudd til «måltidsvenn», pengene blir blant annet benyttet i dette samarbeidsprosjektet. Dermed ble det et hyggelig felles måltid på de tre, før besøket ble avsluttet for denne gang. Målet for prosjektet er å lage en mer aldersvennlig Hole kommune, gjennom å skape nye møteplasser på tvers av generasjoner, for fellesskap, aktiviteter og

måltider. Det er tre av satsningsområdene til «Leve hele livet», en kvalitetsreform for eldre. Og ved hjelp av helselinjen på TVS, er de i gang. Kommunens prosjektleder ser på helsefaglinjen på TVS som en «fantastisk ressurs», mens helsefaglinjen på sin side, ser den store verdien i å lære gjennom praksis. Alt elevene gjør i dette prosjektet, er forankret i læreplanen. Så stor var gleden over muligheten til dette samarbeidet, at da logistikken så ut til å bli et problem, tok lærer Marita Stensrud like godt førerkort på minibuss! Så nå kan både elever og eldre fraktes til og fra møteplassene. Kirsten

Rektor har ordet... Mai blir av og til beskrevet som livets måned. Gjen skapelse og yrende liv flnner sted. Kronen på verket er 17. mai. Dagen uttrykker at vi er en nasjon, med selvstyre og grunn lov. Med markeringen ønsker vi å vise takk nemlighet over freden og friheten. Vi kan oppleve trygghet og velvære. 17. mai utfordrer oss også til enga sjement og medinnlevelse med andre mennesker. Gjennom medier blir vi daglig minnet om våre privilegier, men også frihetsengasjement for alle som er frarøvet den friheten vi ofte tar som en selvfølge. Nå går våre tanker spesielt til krigen i Ukraina.

I andre vers av nasjonalsangen, minner Bjørnstjerne Bjørnson om hovedadressaten for vår takknemlighet: «N-or ske mann i hus og hytte, takk din store Gud, landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut.» I Salmenes bok 127,1-2 leser vi mer: «Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmannen forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, våker vaktmannen forgjeves». Vi trenger vern mot ulike typer inntrengere – enten det er menneskelige flender, eller flendtlig smitte. Landet har grenser og voktere. Men vi trenger også en som vokter vår sjel, våre hjerter og tanker, så de ikke blir smittet. Derfor har vi Guds ord og Guds bud. På Tyrifjord ønsker vi at Gud skal være i fokus. Styrkår Dramstad

Adventnytt 5-2022

De siste årenes utfordringer med pandemi, og nå i det siste krig, har gjort at psykisk helse har kommet mer på dagsorden. Vi vil derfor anbefale disse to bøkene, og gir Adventnytts lesere 30 % rabatt ut mai (porto kommer i tillegg).

HELSETILBUD 30% (+ porto) ut mai for Adventnytts lesere! Noter koden «helse22», så trekkes rabatten ved fakturering.

Kr 104 (Ord.kr 149)

Varenummer: 3449 ISBN: 978-82-7007-416-7 Innbundet 191 sider

Kr 139 (Ord.kr 199)

Varenummer: 3390 ISBN: 978-82-7007-335-1 Innbundet 332 sider

Dr. Julian Melgosa

Dr. Julián Melgosa

Frisk til sinns

Oppdag din verdi Alle som ønsker å oppnå sine mål, må ha tro på seg selv. Dårlig selvtillit er den største hindringen for å komme dit man vil. Dr. Julian Melgosa kombinerer faglig dybde med enkle råd for at leseren kan oppdage sin verdi.

Mange gleder seg til at våren endelig er her og man igjen kan grave i jorda og forberede for produksjonen av egenodlede grønnsaker. Vi anbefaler boka vår som er full av tips og informasjon til hvordan man kan få til en god innhøsting. Rekreasjon for både kropp og sinn!

– En håndbok i psykisk helse Boka gir oss råd og hjelp i hele spekteret av problemer som vi før eller siden står overfor. Forfatteren bruker historier og visdomsord fra Bibelen.

Clare Matthews

Lettstelt kjøkkenhage Boken er en komplett veiledning til hvordan du dyrker favorittgrønnsakene enklest mulig. Den er tettpakket med praktiske og lettfattelige råd om alt fra planlegging av hva du skal dyrke og hvilke vekster som egner seg i en samplanting til hvordan du håndterer skadedyr, sykdommer og en gravefri hage.

Kr 399

INNBUNDET • ISBN 978-82-7007-454-9 224 SIDER • VARENR 3474

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no 19 eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

VALG

Uheldige tendenser når vi velger ledere Av Orathai (Saw) Chureson En tynn, rufsete og tilsynelatende herjet mann gikk inn på en flyplass med kofferten sin. Folk så nedlatende på ham der han gikk, hvis de la merke til ham i det hele tatt. Når han ville sette seg, prøvde de å unngå å gi ham plass i nærheten av seg. Men så gikk mannen bort til et flygel som stod i hallen. Han satte seg ubevegelig på pianostolen en stund. Så begynte han å spille. Beethoven. Sonate Pathétique. Han spilte så vakkert at forbipasserende stoppet og ga ham full oppmerksomhet. Mange filmet med mobiltelefonene sine. Folk som ikke hadde brydd seg om ham før, så på hverandre i vantro, og flokket seg nå om mannen de hadde flyttet seg bort fra for bare et øyeblikk siden. Mannen var med i et sosialt eksperiment om folks oppfatninger av andre. Forskning viser at vi har en tendens til å tro det vi ser, og går videre basert på våre førsteinntrykk. David Williams, en sosiolog som er tilknyttet Generalkonferansen, sier: «Å ha fordommer basert på stereotyper av mennesker, er en automatisk og ubevisst tendens som forekommer selv blant personer som ellers ikke er fordomsfulle.» I motsetning til pianisten, som var i stand til å overvinne fordommene i kraft av sin dyktighet, får mange verken tid eller mulighet til å vise hvem de er eller hva de kan. Vi lar ofte følelsene våre og første-

inntrykket vi får, sette mennesker i bås, i stedet for å gi oss tid til å danne oss et mer fullstendig bilde av hvem de er. Det er flere slike uheldige tendenser eller fordommer som ofte kommer til uttrykk når vi skal velge ledere.

Hvis Gud kunne kalle deg og meg, kan han også kalle en annen til å gjøre samme arbeid, og ta samme ansvar som vi er i akkurat nå.

Saul og David

Historien om Saul og David har mye å lære oss om slike tendenser til å la ubevisste fordommer styre valgene våre. Israels erfaring med å kreve en leder som passet inn i deres bilde av hvordan en leder skulle være, er en av de bibelske beretningene som «skulle være til advarsel. Det ble skrevet til rettledning for oss...» (1 Kor 10,11). 1. Tendens til å velge potensial fremfor erfaring og kvalifikasjoner Gud hadde valgt å erstatte Saul, Israels konge, med en ny leder. Da han merket at

Samuel fremdeles hadde sympati for Saul, talte Gud direkte til Samuel: «Hvor lenge vil du sørge over Saul? Jeg har forkastet ham som konge over Israel. Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai i Betlehem, for jeg har sett meg ut en av hans sønner til konge» (1 Sam 16,1). Lederskifter går sjelden helt glatt for seg, men de er nødvendige. Gud visste at Saul lett ville bli akseptert som konge da han ble presentert for folket. Hans imponerende høyde og gode utseende fikk ham til å fremstå som en passende konge. Saul ble valgt basert på sitt utseende og antatte potensial. På hva han kunne komme til å bidra med til sitt folk. Da Gud vurderte hans etterfølger, visste han hva David allerede hadde bidratt med. Ellen White sier: «Allerede før han ble innkalt til Sauls hoff, hadde David utmerket seg ved tapre gjerninger. Offiseren som gjorde kongen oppmerksom på ham, presenterte ham som 'en mektig og tapper mann, en krigsmann, og varsom og klok når han sto overfor viktige saker,' og han sa: 'Herren er med ham.'»i David ble altså vurdert ut fra sine prestasjoner. Men ofte har vi en tendens til å overse hva en person har demonstrert kvalifikasjoner på. Vi har en tendens til å se forbi en vi kjenner, selv om vi vet at han har resultater å vise til. Uheldige avgjørelser, mindre svakheter, oftest bagateller, blir dratt frem og får stor vekt. I stedet velger vi

Adventnytt 5-2022

VALG

heller en som er mindre kjent, gir et godt førsteinntrykk, eller blir anbefalt av «noen». Vi satser på at de har potensial og vil vokse seg inn i stillingen. Men historien om Saul og David viser at ansettelse basert på kompetanse, gir større langsiktig tilfredshet enn ansettelser basert på potensial. En god holdning kan ikke overvinne mangel på ferdigheter, uansett hvor sprudlende og karismatisk vedkommende er. 2. Tendensen til å velge det trygge og forventede Gud hadde fortalt Samuel at den neste kongen ville være en av Isais åtte sønner. Samuel ble umiddelbart tiltrukket av den eldste av sønnene. Men Gud hadde en leksjon klar for Samuel: «Herren sa til Samuel: ’Se ikke på hans utseende og høye vekst, for jeg har forkastet ham. Her gjelder ikke det som mennesker ser. For mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet’» (v 7). Samuels umiddelbare tanke var preget av tendensen til å velge i tråd med det forventede. Tendensen til å velge det som er forventet og som forårsaker minst mulig forandring, fører til at vi velger folk som tenker og fremstår som mest lik oss selv. Psykologen Jeffrey Davis sier: "Vektlegging av det nære og kjente, begrenser vår visjon og våre muligheter. Vår preferanse for tryggheten i det kjente, kan dempe kreativiteten, undergrave samarbeidet og lukke tankene våre for nye ideer og nye perspektiver.ii Å se positivt på Eliab på grunn av hans utseende, viste at Samuel ikke hadde lært av sin erfaring med utvelgelsen av Saul, som «var et hode høyere enn alle andre» (1 Sam 10,23). Dette illustrerer at tendensen til å la seg styre av det trygge og kjente, er både vanskelig å erkjenne, og vanskelig å rokke ved. 3. Tendensen til å velge det som bekrefter Israel «visste» hvordan den rette lederen skulle se ut. De hadde sett hvordan lederne i andre nasjoner tok seg ut. Kulturelle faktorer og personlige erfaringer hadde formet oppfatningene deres. De tok lett til seg informasjon som bekreftet deres egen tankegang. Dermed valgte de feil ledere. Dette er bekreftelsestendenser. Charles Stone sier at denne tendensen er «en tenkning som ser etter informasjon

Adventnytt 5-2022

som støtter våre eksisterende holdninger, tro og kultur. Som resultat av det, setter vi bare søkelyset på informasjonen som støtter beslutningen vi ønsker å ta, til forsømmelse av informasjon vi trenger. Med Google kan vi enkelt søke etter og finne informasjon som bekrefter nesten enhver tro eller beslutning. Forskning forteller oss at tendenser til å velge personer og retning som bekrefter det som er, er sterkest på den religiøse arenaen.»iii

For mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet.

Selv om han var en profet, var ikke Samuels perspektiver uberørt av påvirkningen av miljø og menneskets natur. Det er ikke vi heller. Spør deg selv: Har min redsel for det ukjente noensinne urettferdig dømt en annen?

Å være klar for endringer og overganger

Det er trist når ledere i Guds menighet faller for fristelsene til sjalusi, rivalisering og verdslige krav. «Trynefaktor» og vanetenkning får dessverre ofte en for stor rolle når vi velger ledere. Susan Taylor skriver: «Selv om de fleste av oss som ledere erkjenner at vi har slike holdninger, er tendenser til noen fordommer begravet så dypt, og har vært med oss så lenge, at vi ikke engang innser at de er der... Når vi er påvirket av fordommer vi ikke engang vet at vi har, kan vi komme til å ikke ansette eller forfremme de beste folkene, ganske enkelt fordi de ikke passer inn i våre bilder av gode ledere. Vi kan ende opp med en ledelse av liketenkende mennesker med samme verdensbilde, som ikke bidrar med de ulike perspektivene som trengs for innovasjon. Vi kan komme til å ta uinformerte beslutninger fordi den eneste forskningen vi utførte, forsterket ting som bekrefter våre forutinntatte meninger.»iv Gud kaller hver enkelt av oss i menigheten til å være en del av hans misjonsteam. Hvis han kunne kalle deg og meg, kan han også kalle en annen til å gjøre samme arbeid, og ta samme ansvar som vi er i akkurat nå. I enhver lederstilling vi befinner oss i, burde vi vise til Gud som vår kilde

til den velsignelse, nåde og barmhjertighet det er at han involverer oss i dette guddommelige partnerskapet for å utføre sin kirkes misjon. Selv om han på et tidspunkt kaller oss til en oppgave, kunne Gud ha utført sin misjon uten oss. Den erfarne pastoren Henry Wright sa en gang at det som kvalifiserer oss til tjeneste, ikke er våre gaver; det er våre behov. Gud kaller oss ikke inn i tjenesten bare for å frelse andre, men for å frelse oss. Da Gud spurte Samuel: «Hvor lenge skal du sørge over Saul?», ønsket han at Samuel skulle strekke seg utover sine egne følelser og oppfatninger i sin søken etter den neste kongen for Israel. Gud ønsker at ledervalg og overganger i menigheten skal gjennomføres i en ydmyk ånd som hedrer ham. I menigheten vet vi at både ansatte og lekmedlemmer i lederstillinger er på valg, og kan bli erstattet av andre. Når menigheten tenker at Gud trenger noen til å bidra med noe nytt i tjenesten, må han erstatte oss. Uansett ansvar, enten det er gitt oss, eller tatt fra oss, måtte vi innta Kristi tjenerholdning og be om at Den hellige ånd skal bo i oss, slik at vi ganske enkelt kan si: «Jeg vil gå,» når han kaller. Denne artikkelen er oversatt og tilrettelagt fra februarutgaven 2022 av Ministry Magazine. _______________ i

Ellen G. White, Patriarchs and Prophets (Washington, DC: Review and Herald Pub. Assn., 1898), 644.

Jeffrey Davis, “The Bias Against Difference: And How It Gets in the way of Creativity and Collaboration,” Psychology Today, June 25, 2020, https://www.psychologytoday.com/us/blog/tracking-wonder/202006/ the-bias-against-difference

iii

Charles Stone, “The Hidden Bias That Trips Up Leaders,” Charles Stone (blog), November 26, 2020, https://charlesstone.com/the-bias-that -often-trips-up-a-leader/.

Susan Taylor, “The Three Most Important Truths to Know About Unconscious Bias,” Forbes, December 19, 2017, https://www.forbes.com/sites/forbescoachescouncil/2017/12/19/the-three-most-important-truths-toknow-about-unconscious-bias/?sh=7fd955b07566

Orathai (Saw) Chureson, PhD, er avdelings leder for Barn- og familieavdelingen i Den sørasiatiske Stillehavsdivisjon av Generalkonferansen, i Silang, Cavite, Filippinene.

ORDINASJONSSAKEN

Resymé av problemstillingen i ordinasjonssaken og advarselen fra GC til DNU Norge har ansatt kvinner i pastorale stillinger

Ordinasjonssaken er en sak som har flere aspekter knyttet til seg. Behandlingen i DNUs generalforsamling tar utgangspunkt i at Syvendedags Adventistkirken i Norge har ansatt kvinner i pastorale stillinger i tråd med vedtak som er fattet i Generalkonferansens styre. Menighetshåndboken har åpnet for kvinnelige pastorer.

Oppdraget ble utvidet til å inkludere spørsmålet om ordinasjon av kvinnelige pastorer. Det generelle studiet av ordinasjon kom helt i bakgrunnen. TOSC som ble utnevnt i slutten av 2011, var samlet i alt fire ganger: to ganger i 2013 og to ganger i 2014. Mange teologer ble involvert. Det ble i alle SDAs divisjoner skrevet en rekke utredninger om temaet. Meningsforskjellene kom tydelig fram.

Ordinasjon av kvinnelige pastorer – uavklart

DNU-vedtak i 2012 – ordinasjon av mannlige pastorer satt på vent

Spørsmålet om ordinasjon av kvinnelige pastorer har imidlertid vært et uavklart tema i SDA i flere tiår. Diverse kommisjoner har utredet spørsmålet, uten å finne klare bibelske uttalelser eller sitater fra Ellen White som enten åpnet for, eller stengte for ordinasjon av kvinnelige pastorer.

Generalkonferansen har gradvis åpnet muligheten for kvinnelige pastorer

Generalkonferansen fattet imidlertid skritt for skritt vedtak som gjorde det mulig for kvinner å fungere som pastorer. Endringen av Menighetshåndboken som gjør det mulig for kvinner å bli valgt som forstander i en lokal menighet, åpnet etter hvert muligheten for at kvinnelige pastorer som ble ordinert som forstandere, kunne utføre mange av de oppgavene som en ordinert pastor kunne gjøre. Men kvinnelige pastorer var ikke fullt ut akseptert på linje med de mannlige pastorene. Deres kjønn har vært grunnen for denne forskjellsbehandlingen.

Theology of Ordination Study Commision (TOSC)

Det siste offisielle forsøket på å få løst spørsmålet knyttet til ordinasjon, fant sted i perioden 2011 til 2015. Generalkonferansen utpekte en komité for å se inn i spørsmålet om ordinasjon på generell basis. Theology of Ordination Study Commision (TOSC) ble utpekt for å utrede spørsmålet om ordinasjon generelt.

DNU-styret fattet i 2012 et midlertidig vedtak om å slutte å ordinere mannlige pastorer inntil saken forhåpentligvis ble avklart av TOSC. Ved innsetting av både mannlige og kvinnelige pastorer med fulle rettigheter i norsk sammenheng, skulle det gjennomføres en forbønnshandling uten at ordet ordinasjon skulle brukes. Ordet ordinasjon er ikke benyttet i Bibelen. Det ble tatt i bruk i kirkelig sammenheng av Den katolske kirke, og etter hvert av de fleste trossamfunn. DNU-vedtaket i 2012 ble fattet med utgangspunkt i at ordet ordinasjon ikke benyttes i Bibelen, og at dette ordet er helt sentralt i de store meningsforskjellene som eksisterer innad i SDA knyttet til forskjellsbehandlingen av mannlige og kvinnelige pastorer.

Ingen generell enighet i TOSC

TOSC nådde ikke fram til generell enighet (konsensus) i spørsmålet om ordinasjon av kvinner. Ved komiteens siste møte i juni 2014 ble det gjennomført en meningsmåling blant medlemmene: 62 personer svarte at spørsmålet om ordinasjon av kvinner kunne overlates til divisjonene, mens 32 personer var imot dette. Ca. 2/3 av TOSC var dermed villige til at divisjonene skulle kunne avgjøre dette i sitt område.

Avstemning i San Antonio – uavklart situasjon

Generalkonferansens styre vedtok at delegatene til GCs hovedforsamling i San Antonio i 2015 skulle svare på følgende spørsmål:

«Er det akseptabelt for styrene i divisjonene, ut fra hva de vurderer som passende i sine områder, å legge til rette for ordinasjon av kvinner til pastorgjerningen? Ja eller nei.» 58 % av delegatene i San Antonio svarte nei på spørsmålet. Saken om ordinasjon av kvinner var dermed like uavklart som tidligere. Vedtaket endret ikke på noen tidligere vedtak om å tillate ansettelse av kvinnelige pastorer. Heller ikke muligheten for at kvinner kan være forstandere ble endret ved avstemningen som fant sted i San Antonio. Behandlingen i forsamlingen avklarte dermed ikke spørsmålet om likebehandling av mannlige og kvinnelige pastorer ut over at divisjonene ikke kunne fatte vedtak som skulle gjelde innenfor divisjonenes områder.

DNU-vedtak september 2015 – videreføring av 2012-vedtak

Med utgangspunktet i den uavklarte situasjonen etter San Antonio og TOSC, fattet DNU-styret som ble valgt i 2015 et vedtak i september 2015 som i prinsippet videreførte vedtaket fra 2012. Samme forbønnshandling skulle gjennomføres for både mannlige og kvinnelig pastorer ved innsetting med fulle rettigheter i norsk sammenheng. Ordet ordinasjon skulle ikke brukes.

Generalkonferansen – ulike grupper for ansatte – credentials/ bevillinger

Generalkonferansen har i sitt regelverk definert ulike grupper (credentials) som alle ansatte plasseres i. Gjennom disse bevillingene som er den norske oversettelsen for det engelske ordet credentials, defineres det hvilke rettigheter og muligheter som tildeles til en pastor. Uten at en pastor er ordinert, kan pastoren ikke inkluderes i den kategorien som gir fulle pastorale rettigheter og muligheter for lederstillinger. Forskjellen mellom mannlige og kvinnelige pastorer er dermed lagt inn som en inte-

Adventnytt 5-2022

ORDINASJONSSAKEN

grert del av dette systemet med bevillinger, slik som det er i dag. Disse kategoriene er vedtatt av styret i Generalkonferansen. Styret kan endre disse kategoriene eller tilføye nye kategorier om en divisjon ber om det. Men før det blir lagt fram for avstemning i styret må GC-ledelsen støtte et slikt forslag. TED har foreslått en ny bevillingsgruppe, men det fikk ikke støtte fra GCs leder.

DNUs 2015-vedtak – ett skritt lenger

DNU-vedtaket i 2015 videreførte 2012-vedtaket om tilsvarende innsettings-ritual for mannlige og kvinnelige pastorer uten bruk av ordet ordinasjon, som nevnt over. Vedtaket i 2015 gikk et skritt videre og inkluderte at de kategoriene (credentials) som Generalkonferansen har for inndeling av pastorene skulle settes til side inntil GC hadde gjort det mulig for unioner å rapportere kvinnelige og mannlige pastorer på en likeverdig måte.

Perioden 2016 til 2019

I perioden 2016 til 2019 arbeidet GC målrettet for å finne måter å sørge for at alle unioner respekterte at kvinner ikke skulle ordineres som pastorer. I faktaoversikten finnes mer detaljert informasjon om hva som ble vedtatt i GC-styret i denne perioden. I 2018 vedtok GC-styret at enheter som ikke rettet seg etter GCs retningslinjer og vedtak i GCs hovedforsamling først skulle advares, dernest gis en offentlig reprimande, og som et tredje og siste alternativ, miste sitt medlemskap i GC-styret.

Adventnytt 5-2022

Generalkonferansens advarsel til Den norske union 2019

GCs styre vedtok i oktober 2119 en advarsel til DNU og fem andre unioner. Advarselen tar utgangspunkt i at DNU benytter andre kategorier for inndeling av pastorene enn dem som står nedfelt i GCs regelverk. I samtaler med ledelsen i GC kommer det dess uten fram at i deres oppfatning er ordinasjon så sentralt i GCs regelverk at en union ikke kan velge bort å gjennomføre ordinasjon. Konklusjonen av det som kommer fram i denne saken er at GCs nåværende ledelse legger et betydelig press på at DNU skal ordinere mannlige pastorer, men avstå fra å ordinere kvinnelige pastorer. De andre skandinaviske unionene og en tysk union har mottatt tilsvarende advarsel vedtatt i GC-styret. To amerikanske unioner som har gjennomført ordinasjon av kvinner, endte også opp med å få en advarsel. Forslaget var egentlig at de skulle få offentlig refs som er neste trinn i rekken av reaksjoner, vedtatt av GC-styret.

Forslag til vedtak til i de norske generalforsamlingene

Med utgangspunkt i at det er ansatt kvinnelige pastorer i Norge helt i tråd med vedtak og retningslinjer i Generalkonferansen og Menighetshåndboken, vurderer DNU-styret at det er tre forhold som de delegerte må fatte vedtak om i dette sakskomplekset: • Likebehandling generelt • Bruk av egne gruppeinndelinger som ikke er i tråd med GCs regelverk • Bruk av ordet ordinasjon eller ikke

Forslagene til vedtak finnes i dokumentet «Forslag til vedtak ordinasjonssaken». Forslagene tar utgangspunkt i at det skal avklares hvordan styret og administrasjonen skal forholde seg til den situasjonen Adventistkirken i Norge befinner seg i. Forslagene er knyttet til i hvilken grad kvinnelige pastorer skal ha like rettigheter som sine mannlige kolleger. Forslagene til vedtak er formulert ut fra at de som ikke står for likebehandling av mannlige og kvinnelige pastorer, skal ha et alternativ å stemme ja på. Dette vil tydeliggjøre for styret og administrasjonen hvordan de skal forholde seg til sentrale utfordringer relatert til kvinnelige pastorer.

Juridisk vurdering

Styret vil imidlertid understreke at noen av forslagsalternativene i dokumentet «Forslag til vedtak ordinasjonssaken», vurderes å være i strid med norsk lov. Forslag nr. 2, 4, og muligens 6, bryter trolig med norsk lov om forskjellsbehandling. Den katolske kirke vil kunne få aksept for at kun menn kan være prester, ut fra sin praksis om at kvinner ikke tildeles læreoppgaver/prestestillinger. I Adventistkirken i Norge har det vært kvinnelige pastorer siden 70-tallet, kvinnelige forstandere har vært ordinert i lang tid, det er kvinnelige avdelingsledere på alle nivåer i organisasjonen, i GC er en av de valgte visepresidentene en kvinne, i TED er det valgt en kvinnelig organisasjonssekretær som dermed er viseformann. I tillegg er det kvinnelige styremedlemmer på alle nivåer i organisasjonen, og kvinnelige delegater til GCs hovedforsamling hvor lærespørsmål avgjøres. I Norge tilstrebes kjønnsbalanse i styrene. I høringsnotatet til forskrift vedr. den nye Trossamfunnsloven som gjelder fra 1.1.21 står følgende setning vedr. forskjellsbehandling mellom kjønnene: «Trossamfunnenes forskjellsbehandling må være begrunnet i religiøs lære for å være lovlig» (s. 41 – se referanse under) Ingen av de 28 grunnleggende trospunktene for SDA gir en slik begrunnelse.

Forskrifter til Trossamfunnsloven: https://bit.ly/3JU2iLZ

RAPPORT

Rapport fra Organisasjonskomiteen legges frem for generalforsamlingene Av Bjørn Eivind Holm (komiteens leder) Ved DNUs generalforsamling i 2015, ble det vedtatt å be Unionsstyret sette ned en komité som skulle vurdere om den organisasjonsform vi har i Norge i dag, er den mest hensiktsmessige for å nå vår organisasjons målsetning. Komiteen møttes 11 ganger i perioden 2017-2019, og mottok en rekke innspill fra enkeltpersoner, menigheter, distriktene, pastorene, unionens administrasjon, og organisasjonsledd utenfor Norge. I februar 2019 ble rapporten lagt frem for unionsstyret med tanke på å bli lagt frem for unionens generalforsamling. Komiteen ble nedsatt på bakgrunn av ønsker om å slå sammen de norske distriktene til det som kalles en union av menigheter (Union of Churches). Komiteen ønsket imidlertid ikke bare å vurdere et «ja» eller «nei» til union av menigheter. Vi har også sett etter områder hvor vi kan forbedre vår organisasjon, helt uavhengig av hvorvidt man beholder distriktene eller ikke. Det skal poengteres at unionen og distriktene allerede har begynt å følge opp noen av forslagene som ikke krever vedtak i en generalforsamling.

Forslag som er uavhengig av organisasjonsmodell

Uavhengig av hva som bestemmes om distriktenes status så er det en del viktige områder hvor vi ser muligheter for forbedringer. Følgende områder har blitt trukket frem:

Hovedtanker

1. Pastoroppfølging. Mange har påpekt som et problem at pastorer i dag ansettes av Unionen, som også fordeler pastorene på de tre distriktene. Deretter bestemmer distriktsstyret den lokale plasseringen, og distriktsleder følger opp det daglige personalansvaret. Forhold som angår én og samme pastor ledes altså dels av Distriktet og dels av Unionen. Dette gjør beslutningene tungvinte og krevende, særlig hvis det er sensitive saker. Det foreslås derfor at all personaladministrasjon samles i DNU, herunder både ansettelse, plassering og daglig personalansvar. Det anbefales også at lokale menigheter skal ha rett til å medvirke i prosessen med tildeling av pastor til sitt område, eller ved flytting til et annet. Lokalmenighetens råd skal tillegges stor vekt. Lokalmenighetene må samtidig kunne synliggjøre hvilke egne ressurser den stiller til disposisjon i det evangeliserende arbeidet.

• At organisasjonen som helhet alltid har evangelisering som hovedfokus • Menigheter som selv tar initiativ i forkynnelsen • Mer strømlinjeformede beslutningsprosesser, mindre unødig byråkrati • At lokalmenighetenes behov og innflyt else preger hele organisasjonens arbeid

2. Nasjonale evangeliserende ressurser. De fleste pastorene har et geografisk område de har ansvar for. Som regel er det også en god del menigheter som ikke har noen pastorressurs knyttet til seg. Det foreslås derfor å sette til side minst 2-3 årsverk som en nasjonal evangeliserende ressurs. Dette kan delvis bestå av at noen av pastorene får en andel av sin arbeidstid avsatt til evangeliserende prosjekter utenfor sitt lokale område. Det kan også være dedikerte evangelister som har dette som sin fulltidsoppgave. Det kan også være en pengepott som menigheter kan benytte for å innhente annen kompetanse enn pastorressurser i forbindelse med evangeliserende prosjekter. Evange-

Et sentralt premiss for vårt arbeid har vært at det er lokalmenighetene som er kraftsenteret i Syvendedags Adventistkirken. Her ønsker vi å skape, bygge og bevare tro gjennom tilbedelse, misjon og samhørighet. Distrikter og union bør fungere som service- og kompetansesenter for lokalmenighetene. Disse organisasjonsleddene bør oppmuntre og bidra til:

lisering må her forstås i vid forstand. En slik modell kan også benyttes for å sette inn spesielle ressurser i områder man vurderer å ha et stort evangeliseringspotensial, selv om det bare er en liten eller ingen menighet i området fra før. 3. Styreleder i DNU. Slik Adventistkirken er organisert i dag, både lokalt og på verdensbasis, sitter øverste leder med en dobbeltrolle som sjef i administrasjonen (utøvende myndighet), og leder i styret (kontrollerende og retningsgivende myndighet). Komiteen mener dette er en strukturell svakhet som bør endres. Komiteen mener at Unionen vil være tjent med å velge en modell som er vanlig i SDAs institusjonsarbeid for øvrig (ADRA, skoler, helseinstitusjoner), der daglig leder og styreleder er to forskjellige personer. Det er også vanlig i norsk samfunnsliv for øvrig. Dette er en sunn praksis som fordeler makten og ansvaret på to i utgangspunktet uavhengige parter. 4. Valg og ansettelser i sentralledd. Det legges også frem forslag om endringer rundt noen av de sentrale oppgavene i Unionen. For eksempel foreslås det at man velger unionsleder og assisterende unionsleder, mens økonomisjef og administrasjonssjef gjøres til faste ansettelser eller åremålsstillinger. Dette foreslås gjort uten at det medfører noen økning i total administrasjonsressurs. Det kan skje ved at summen av instruksene til nåværende stillinger som misjonsleder og organisasjonssekretær, tas inn i instruksene til assisterende unionsleder og administrasjonssjef i ny modell, fordelt på hensiktsmessig måte. 5. Nordisk samarbeid. Komiteen foreslår at Unionen skal arbeide aktivt for utveksling av ressurser og erfaringer på tvers av de nordiske landene. Dette vil kunne løfte kompetansen i alle landene. Det

Adventnytt 5-2022

FLYKTNINGEKRISEN

Unionens organisasjonsform

Spørsmålet om Norge skal ha en union av distrikter (som nå) eller en union av menigheter (uten distrikter) var avgjørende for at komiteen ble nedsatt i utgangspunktet. Et flertall i komiteen (7 av 8 medlemmer) anbefaler at man går over til en union av menigheter og at distriktene legges ned. Det er unødvendig overadministrert å ha tre distrikter med styrer og generalforsamlinger, oppdelt økonomi osv. for en organisasjon med ca. 4.500 medlemmer. Samtidig er Norge et langstrakt land som trenger lokal tilstedeværelse og beslutningsmyndighet. Våre naboland Sverige og Danmark er organisert som union av menigheter, og uttrykker at modellen fungerer godt for dem. Dersom dette skulle vedtas, krever det likevel at man på en god måte ivaretar regionalt samarbeid både mellom menigheter og pastorer. Vi ønsker derfor også å oppmuntre til samarbeid mellom menigheter, og å utpeke områdepastorer der det er naturlig. Distriktenes styrer og generalforsamlinger har begrenset innflytelse i dag. Med en union av menigheter vil alle menigheter være representert på Unionens generalforsamling. Det er ikke tilfelle i dag.

Økonomi

Komiteen har også lagt frem ulike forslag til endringer i hvordan unionens økonomi organiseres og styres. Her er det ulike modeller, men felles for de fleste er at de lokale menighetene foreslås å få større direkte innflytelse på hvordan unionens midler brukes. Komiteen var delt i synet på hvilken modell man anbefaler. Dette gir et overblikk over noen sentrale forslag fra komiteen. Rapporten i sin helhet inneholder en del flere konkrete forslag enn det som kan oppsummeres her. For delegerte og andre interesserte, vil det være nyttig å lese hele rapporten og særlig utdyp ing, bakgrunn- og begrunnelsestekstene som hører til hvert enkelt forslag til vedtak. Rapporten er utformet som sakspapirer til generalforsamlingen og kan fås ved henvendelse til Unionskontoret.

Adventnytt 5-2022

Flyktningene er her – Hva kan vi gjøre når vi vil hjelpe? Av Gry Haugen, ADRA Norge Flyktninger fra Ukraina ankommer Norge. De aller fleste er kvinner, barn og ungdommer. Norge er et land som ligger langt hjemmefra, og mange vil derfor totalt mangle et nettverk. Mange har med seg traumatiske erfaringer. Noen har kanskje en tilknytning til en organisasjon eller en kirke, og disse stedene kan derfor være et sted å begynne for å knytte vennskap og være til hjelp. Hvordan kan vi stille opp for de som kommer til Norge? Her er noen ideer fra ADRA lokallag. 1. Snakk sammen om hvordan dere som gruppe/menighet kan bidra til å ønske velkommen og inkludere flyktninger i et fellesskap. 2. Etter kartlegging av egne ressurser og kapasitet, ta kontakt med kommunen (for eksempel flyktning-koordinator), og Frivilligsentralen og fortell hva dere har kapasitet til å stille opp med av praktisk hjelp og støtte. For eksempel:

Ideer

• Tilby besøkshjem • Tilby kirkegang for den som leter etter et fellesskap i en tung tid. Spør om

• • • • • • •

du kan få henge opp informasjon om dette på mottakssentre der du bor, på ukrainsk. Husk bruk av gjenkjennelig logo. Det kan også stå på en informasjonsplakat på mottakssenteret at pastor kommer hver uke på en times besøk et bestemt tidspunkt Tilby speideraktiviteter for barn og tenåringer, sport eller leke-aktiviteter. Tilby språkkurs eller språkkafé med mat og drikke. Tilby samtalegruppe (f.eks. om kulturforståelse, helse, psykisk helse, norsk skolesystem). Tilby ekstra hjelp med velkomstpakker med utstyr til for eksempel baby. Arranger kvinnegruppe og gi utstyr for håndarbeid, ha matlagingskvelder eller lignende. Arranger turgruppe. Tilby lekegruppe.

Gode råd fra Frivillighet Norge:

– Informer i egen organisasjon. – Kontakt kommunen og si hva dere kan tilby. – Sjekk ordninger for støtte. – Rekrutter nye frivillige som ønsker å hjelpe. – Inkluder flyktninger i aktiviteter. – Vis støtte til sivilsamfunnet i og rundt Ukraina, Russland og Hviterussland.

Foto: Britt Celine Oldebråten / ADRA Norge

kan gjelde felles pastorsamlinger, utveksling av ressurser innen bibelstudier, barne- og ungdomsarbeid, mediearbeid osv. Man kan formalisere arbeidet der det er naturlig, men det bør fortrinnsvis gjøres i en enkel og ubyråkratisk form.

På ADRAs internettsider finner du i tillegg, en rekke viktige ressurser. Denne siden oppdateres jevnlig:

https://www.adranorge.no/2022/03/hjelpandre/ 25

ERFARING

Guds kjedereaksjoner Av Atle Haugen Foto: Grethe Trolsrud Johansen Det begynte med kinofilmen Hacksaw Ridge. Eller kanskje var det på bestefars fang, da han leste barnebøker med bibelfortellinger for lille Christian, det begynte? Eller var det noe han hadde fått med seg de få gangene i året familien gikk i kirken? For selv om familien ikke gikk i kirken til vanlig, regnet Christian seg selv som kristen i oppveksten. Sikkert er det i alle fall at Gud har grepet inn i livet hans på forunderlig vis. Men det var utvilsomt filmen Hacksaw Ridge som forandret alt. – Filmen satte troen i et helt nytt perspektiv, forteller Christian. – Det vitnesbyrdet om tro som Desmond Doss ga gjennom sine valg og gjerninger, utfordret meg. Jeg hadde tenkt om meg selv at jeg var kristen, men i forhold til Doss kom jeg til kort. Det kjenner jeg ennå på. Men Doss inspirerte meg til å søke en dypere forbindelse med Jesus, forteller Christian Ødegård. I dag er han lærer på Rosendal skole, og aktivt engasjert i Mjøndalen Adventistkirke. Men veien dit, var av det uvanlige slaget. Det var mens Christian var i militærtjenesten, at han en frikveld så filmen Hacksaw Ridge på kino. Filmen grep ham. Underlig nok hadde Christian lenge gått og lurt på hvorfor kristne feiret søndag som helligdag når Jesus holdt sabbat. Det var først da han så Hacksaw Ridge, at han hørte at det fantes sabbatsholdende kristne. Men en slik menighet fant han ikke da han prøvde å orientere seg blant de ulike menighetene i Drammen. Han kom også til å glemme navnet på Desmond Doss’ kirke.

Mjøndalen

Men så en dag kom broren hans hjem og fortalte om skolen han var vikar på. Lærerne der var litt merkelige, fortalte han.

I lunsjen spiste noen av dem bare vegetarmat. Da våknet noe hos Christian. – Holder de tilfeldigvis sabbat også, spurte

han broren. – Ja, det er en sånn Desmond Doss-kirke, sa broren. – Hele min verden lyste liksom opp, forteller Christian. En Desmond Doss-skole! Og en Desmond Doss-kirke – i Mjøndalen, av alle steder! Han kunne ikke komme fort nok ned for å se nærmere på dette. Han valgte en søndag, for da tenkte han at det ikke var folk der. Men der tok han feil! Speiderne kom tilbake fra tur akkurat mens han var utenfor. Noen av lederne hilste vennlig på ham – selv om jeg kom på motorsykkel, hadde langt hår og røff skinnjakke, forteller Christian. Han ble dratt inn i kirken og vist rundt, og selvsagt ble han også invitert tilbake til gudstjenesten neste sabbat. Så neste sabbat dro Christian til kirken – og har blitt der siden, forteller han med et stort smil.

Nyhetssak

Historien var såpass spesiell at Tor Tjeransen skrev en liten nyhetsartikkel og lagde

en video om Christians erfaring. Den fant veien til nyhetsbrev fra Divisjonen og Generalkonferensen, og ble lest over hele verden. Også av Carolyn Azo, som var journalist for den Sør-Amerikanske divisjonen i Brasil. Hun satt og leste fortellinger fra hele verden om hvordan Gud hadde møtt mennesker, og skulle velge ut noen hun kunne skrive om. Christians historie skilte seg ut. Omvendt av en Hollywood-film! Hun så også filmklippet som Tor hadde laget med Christian, og fant ut at denne historien ville hun ha flere detaljer om. Så hun gikk til Facebook og fant Christian der. Siden hans var gammel og utdatert, men hun sendte en melding for å se om han likevel sjekket den av og til. To dager senere våknet hun opp en sabbatsmorgen med melding på telefonen: «Hello. Happy sabbath!». Carolyn skrev tilbake og fortalte hvem hun var, og at hun gjerne ville gjøre et intervju med ham. – Dette intervjuet ble det ikke noe av, skyter Christian inn med et smil. Det ble en lang e-postutveksling i stedet. Han stilte mange spørsmål om det å være kristen og om kristen tro, ja, han sendte en hel liste med spørsmål, og Carolyn undret seg over at han spurte henne. Men dialogen mellom dem ble fort dyp og god.

Adventnytt 5-2022

ERFARING

Carolyn hadde siden hun var tenåring bedt for sin fremtidige mann. Hun hadde også bestemt seg for at han skulle være den første og eneste. Ettersom samtalen med Christian utviklet seg, begynte hun å undre seg over om det var dette forholdet Gud hadde i tanke for henne. En dag spurte hun Christian om han noen gang hadde bedt Gud om å finne en kone. – Det har jeg faktisk gjort etter at jeg ble omvendt, forteller Christian, og legger til: – Og jeg må si jeg fikk kjapt svar på den bønnen! For begge gikk med liknende tanker for hverandre.

Peru

Det tok enda litt tid før de møttes ansikt til ansikt. Christian hadde prøvd å bestille billett til Peru for å besøke Carolyn, men bestillingen hadde ikke gått gjennom. Så det ble utsatt. Men så plutselig en dag fikk han det for seg at han skulle prøve igjen, og før han visste ordet av det hadde han billetten i orden og dro. Det var slett ikke likt ham å være så spontan! Han hadde til og med glemt å melde fra til universitetet om at han dro og ble borte fra undervisningen en stund. Carolyn på sin side hadde bedt mye om saken, og tenkte at hvis han kom til Peru, ville han kanskje være den mannen hun hadde bedt om. Akkurat den dagen han bestilte billett, hadde hun bedt om at de måtte få til å møtes. Så kanskje Christian fikk litt hjelp til sin spontane billettbestilling? – For meg var turen til Peru som en pilegrimsreise, sier Christian. Jeg kom til en svært dedikert kristen adventistfamilie. De ga meg et idealbilde av hvordan en kristen familie kunne være. Andaktsstundene var preget av glede, og sabbatene kjentes som julaften. – Vi er en ganske konservativ familie, skyter Carolyn inn, og forteller om

Adventnytt 5-2022

hvordan de leser Bibelen hver morgen, og dagens avsnitt fra sabbatsskoleleksen om kvelden når de har kveldsandakt. Hun forteller også at hun opplever store kulturforskjeller mellom menighetene i Peru og Norge. Så det er mye å vende seg til. – Men jeg er glad for at vi sammen har bestemt oss for å bygge en kristen familie med våre egne tradisjoner for andaktsliv selv om vi kommer fra hver vår verden, sier Carolyn.

Norge

Da Christian kom hjem igjen til Norge, var han ivrig etter å få et dypere forhold til Gud. Sammen tilbrakte han og Carolyn mye tid på Facetime til bønn og bibellesning. Pandemien gjorde at det tok tid før hun kunne besøke ham i Norge. Men etter masse papirer og byråkrati som måtte ordnes, satte hun seg på flyet. På flyplassen i Norge ble hun spurt om hvorfor hun kom, alt var jo stengt ned. Men da hun viste papirene og fortalte hvorfor, ble hun møtt av smil og begeistring og lykke til. Den første menigheten Carolyn besøkte, var Skotselv, for Christian skulle tale der. Det ble gode dager i Norge og de to fikk snakket alvorlig sammen om bryllup. Datoen ble satt til 2. juli 2021 og bryllupet ble feiret i Carolyns hjemland Peru.

Så vi jobber fortsatt med saken, smiler Carolyn. Hvordan var det for Carolyn å komme til Norge? – Norge var uendelig fjernt for meg, sier Carolyn. Det var bare et kaldt land langt borte. Men Instagram-kontoen hennes vitner om både naturbegeistring og fotointeresse, og hun er en god ambassadør for landet vårt. Hun forteller også at ryktet om kalde nordmenn, har hun ikke sett noe av, tvert om, og hun føler seg godt mottatt. Samtidig var det et stort skritt å ta for henne å gi opp en god jobb som lot henne reise og oppleve mye. Men hun var fast bestemt på at nå var det Christian og Norge som gjaldt. Hun tror Gud kan bruke henne her også, og både hun og Christian ønsker å finne måter de kan nå ut til mennesker med evangeliet. Carolyn forteller at de har startet med å dele daglige bibelstudier på Facebook, og planlegger å lage en egen Youtube-kanal hvor de vil dele sin tro. Så ringvirkningene av Desmond Doss’ vitnesbyrd under andre verdenskrig er ikke over ennå. Men som denne historien viser, har Gud brukt både Hollywood-regissøren Mel Gibson, familiemedlemmer av Christian, medlemmer i Mjøndalen menighet, Reidar J. Kvinge, Tor Tjeransen, Carolyn og familien hennes og enda mange flere i sitt arbeid. Slik kan vi alle komme til å oppdage at vi blir brukt hvis vi stiller oss åpne for Guds kall til oss.

Husker du Nuttolene?

Ringvirkningene fortsetter

Men ringvirkningene av Desmond Doss’ vitnesbyrd er ikke ferdige ennå. I marsnummeret av Adventnytt, kunne du lese at også Christians søster Sofie, bestemte seg for å bli døpt og medlem av menigheten. For henne var det møtet med Carolyns familie i Peru under bryllupet, som drev henne til å søke et nytt liv med Jesus. Christian og Carolyn kan også fortelle at resten av familien hans har vært med til Adventistkirken i Mjøndalen. –

–

vn kt t na Nyt produ e m Sam

Du finner den i vår nettbutikk! www.greenlife.no • Tlf. 920 82 673

NYHETER

Min erfaring med Mattesonskolen Matteson misjonsskole har vært en game-changer i livet mitt. I løpet av de første fire månedene på Matteson fikk jeg flere sterke opplevelser med Jesus, sammenlignet med resten av livet mitt til sammen. Det var først etter at jeg begynte på Matteson at jeg fikk en nær og personlig relasjon med ham, Jesus. Jeg fikk en åndelig oppvekkelse, og grunnen til det var enkel. Jeg brukte mer tid i bønn og hadde åndelig fellesskap med andre troende. Skolens mål er å utdanne arbeidere for Jesus. Det er satt av tre dager i uken til undervisning og utadrettet misjon. Undervisningen er det jeg liker aller best med dette året, og skolen har avtaler med mange dyktige lærere på ulike felt. Vi får blant annet undervisning i kristen psykologi, relevante bibelske temaer, personlig finans, hvordan studere Bibelen, relasjoner, kosthold og helse. Det vi pleier å gjøre som misjonsaktiviteter, er å spre kjærlighet til de som trenger det, engasjere oss i menighetsarbeid, dele ut bøker og blader, gå i ADRA-hjelpeaksjon og ta vare på naboene. En og en halv dag i uken benyttes til å ta vare på skolens utearealer. Dette innebærer blant annet å pleie plantene i drivhuset, luking av potetåkeren, hugge ved til vinteren og vedlikeholde hagen. Elevene får også ansvaret for hver sin lille hage, hvor de selv bestemmer hva som skal dyrkes. En slik praksis bidrar til medbestemmelse og eierforhold i arbeidet som legges ned. Dessverre spres det også mange falske rykter om Matteson misjonsskole. Jeg har hørt rykter om at jentene blir beordret til å gå med lange skjørt, og at elevene blir innprentet med konspirasjonsteorier og bestemte måter de skal leve livene sine på. Sannheten er derimot en annen. Hvert individ som kommer til Matteson får ta valgene sine av en egen fri vilje, og de blir møtt med en kjærlig omsorg som jeg ikke har opplevd mange andre steder. Omgivelsene og lederne på denne skolen gir meg gode forutsetninger for å bygge opp en nær relasjon med Gud og andre mennesker. Jeg har også hatt utfordringer med helsen, men de er lidenskapelig opptatt av å veilede og legge forholdene best mulig til rette slik at jeg kan ta aktive valg mot helbredelse. Ønsker du å stake ut kursen Gud har planlagt for livet ditt, så er Matteson misjonsskole noe for deg! Fordi Guds veier fører til fullkommen glede. Velkommen skal du være! Christoffer Lien

HISTORISK – For første gang etter stiftelsesmøtet i oktober var representanter fra STL Oslos medlemssamfunn samlet, og gjennomførte det aller første årsmøtet. Årsplan og budsjett ble diskutert og vedtatt, og to nye medlemssamfunn ble tatt opp: Humanistene og Det Norske Alevitiske Trossamfunn i Norge. Gratulerer og velkommen! STL Oslo samler nå 38 tros- og livssynssamfunn i Oslo, som representerer 12 forskjellige religioner og livssyn, til samarbeid og dialog. Foto: STL 951 05 366

Nytt lokallag av STL i Oslo Av Atle Haugen Hvilken nytte kan jeg som adventist ha av å bli kjent med, og føre dialog med bahai’er, human-etikere, hinduer, buddhister, muslimer, andre kristne, ja, kort sagt folk fra 38 ulike tros- og livssynssamfunn? Det ble aktuelt for meg da jeg ble med i det nyopprettede lokallaget av Samarbeidsrådet for tros- og livssynsorganisasjoner i Oslo. Slike lokallag har eksistert en stund i andre byer, og flere adventister som har deltatt, har fortalt om interessante opplevelser og gode dialoger. Det fikk jeg også erfare på denne første ordinære samlingen etter stiftelsesmøtet i oktober 2021. I en liten gruppe på seks, var vi tre kristne, en muslim, en buddhist og en fra Bahai-samfunnet. Det første spørsmålet vi skulle svare på, var: Hva er der i mitt livssyn som innbyr til dialog med andre? Et spennende spørsmål! For som kristne er vi opptatt av å dele evangeliet med andre. Men det er vanligvis ikke dialog. På den annen side kan det kanskje begynne med dialog? Dialog forutsetter å ta motparten og vedkommendes tro på alvor. Det betyr ikke å akseptere den, men å forstå at den betyr noe for den andre. Man må legge bort fordommer, og ikke tro at man vet alt om deres livssyn, eller hvordan det praktiseres. Det er heller ingen konkurranse om hvem som har det beste livssynet. Dialog forutsetter nysgjerrighet og ærlig interesse av å se om det er noe å lære fra den andre. Dette var noen av prinsippene vi ble oppfordret til å følge. Dessuten er trygghet i egen tro et helt nødvendig grunnlag for å gå i dialog med andre. I samtalen slo det meg at vi i vår menighets historie som en minoritet blant andre kristne, har kjent på den følelsen av annerledeshet og utenforskap som nye landsmenn og andre fra mindretallsreligioner opplever. Som verdensvid kirke, burde vi også ha forutsetninger for å kunne føre dialog over landegrenser, etnisitet og religiøse og kulturelle skillelinjer. Så i teorien burde vi ha de beste forutsetninger for å føre dialog med andre. Dessverre lider vi nok av den samme syken andre i gruppen snakket om, tendensen til å bli oss selv nok, til å være mer opptatt av å formidle hva vi selv står for, og til å ha dannet oss stereotype bilder av hva andre tror. Jeg ser frem til flere slike dialogmøter, og opplevde det givende å bli kjent med, og hilse også på andre sabbatsholdere (jøder), og oppdage felles kjente fra andre kristne menigheter. For en menighet som vår som tror på et evig evangelium for alle folk, er isolasjon og selvrettferdighet det verste som kan skje oss. STL gir oss et forum for å motvirke dette.

Adventnytt 3-2022

NYHETER

Vi gratulerer!

Det er ikke mange 102-åringer som fortsatt har lederverv i menigheten. Men Ida Buttedal i Bergen, fylte nylig 102 år, og feiret dagen med møte i velferdslaget som hun fortsatt leder. Vi gratulerer!

Adventnytt 3-2022 5-2022

95 år

Anne Lise Leire, Kristiansand menighet, 18. mai Marit Svendsen, Moss menighet, 20. mai Gerd Marie Sivertsen, Oslo, Betel menighet, 20. mai

90 år

Gunvor Alette Lindgaard, Moss menighet, 16. mai Karl Rudolf Tonstad, Sandnes menighet, 19. mai Reidar Reierson, Hønefoss menighet, 21. mai Gunnvor Tungodden, Bergen menighet, 25. mai Kåre Anton Kaspersen, Mandal menighet, 2. juni

85 år

Else Gundersen, Grenland menighet, 16. mai Arne Holm, Bergen menighet, 28. mai John Gudmundsen, Grenland menighet, 6. juni

80 år

Gerd Folåsen, Haugesund menighet, 14. mai Solveig Helene Holte Johansen, Distriktsmgh NND, 25. mai Ruth Jakobsen, Bø menighet, 27. mai Svanhill H. Solbakken Åserud, Bergen menighet, 3. juni Kjell Jostein Pettersen, Tyrifjord menighet, 8. juni

75 år

Sonja Berit Eike, Sandnes menighet, 10. mai Norlaug Skarbø, Ålesund menighet, 12. mai Kirsten Furnes, Mandal menighet, 23. mai Ole-Per Struksnes, Hønefoss menighet, 31. mai Solveig D. Viksand, Tønsberg menighet, 3. juni

70 år

Tore Wollan, Lillehammer menighet, 15. mai Rebekka Brinchmann, Melbu menighet, 17. mai Jonny Svendsen, Tromsø menighet, 18. mai Hilde Vahl Austad, Tyrifjord menighet, 20. mai Lis Karmisholt, Hønefoss menighet, 21. mai Costel Cosma, Lillehammer menighet, 5. juni Toril Myrmo Fast, Kristiansand menighet, 8. juni

Åremålsdager fra 70 år blir annonsert i Adventnytt hvis vi vet om din fødselsdato. Ønsker du ikke at fødselsdagen skal nevnes, så gi beskjed senest tre måneder før til post@adventnytt.no eller ring Atle Haugen, 976 69 368 29

ANNONSER / NYHETER

Hyggelig artikkel i Vårt Land Sabbaten 9. april hadde Tyrifjord menighet besøk av Julie Horpestad, journalist fra avisen Vårt Land. Hun var utsendt for å gjøre en reportasje om adventistenes tradisjon med fotvasking i forbindelse med nattverdsfeiringen. Vi har blandede erfaringer med slike reportasjer fra tidligere, men Julie skrev en fin artikkel som avisen trykket den 13. april. Hun fikk gode samtaler med pastor May Anette Tallini og forstander Nina Myrdal, og Tone Viken og en av studentvoluntørene på TVS, tok journalisten med seg for å være vitne til fotvask ingen, og Tone fortalte fint hva den betydde for henne. Artikkelen fikk derfor fint frem både hvorfor vi praktiserer dette fortsatt, og hva det betyr på det personlige plan. Fotvasking er et tema som diskuteres i Den norske kirke for tiden. Derfor var temaet interessant for avisen, i tillegg til den naturlige forbindelsen til påsken. Atle Haugen

Velkommen til årsmøte og generalforsamling i Adventistkirken Nordnorsk distrikt på Ekrehagen skole i Tromsø, 6.–8. mai. Det er over to år siden vi hadde mulighet til å møtes til årsmøte, så det blir godt å møte kjente og nye kjente. Gjennom å lytte til Guds ord, snakke sammen og spise sammen, vil vi bygge vårt fellesskap som adventister i Nord-Norge, og få oppmuntring i troen. Temaet for årsmøtet er: «Jeg vil gå med Jesus». Kenneth Bergland, Marianne Dyrud, Anne-Siri Gustafsson og Victor Marley vil tale. Etter talene blir det tid til samtale og refleksjon. Det blir også «Supersabbat» for barn og tenåringer med Harald Giesebrecht, Rebecca Hofseth og Gry Beate Marley. På fredag kveld og på søndag, gjennomføres den resterende delen av NNDs generalforsamling. Detaljert program og informasjon om bestilling av mat, sendes til menighetene og til de delegerte.

Foto: Rune Stavdal / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

For spørsmål om årsmøtet, ta kontakt med undertegnede: Tlf: 465 41 322, eller e-post: tom.angelsen@adventist.no

Ledige hybler på Kurbadet Kurbadet har 40 studenthybler som er organiserte i seks forskjellige studentganger. Hver studentgang har felles kjøkken, felles bad og wc. Alle har egne hybler. Hyblene er i utgangspunktet umøblert, men det finnes noe møbler som kan disponeres i den grad de er ledige.

Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

«Jeg vil gå med Jesus» Årsmøte i Nordnorsk distrikt

Kurbadet får et antall hybler ledige for innflytting 1. august 2022. Hyblene er i utgangspunktet beregnet for studenter under 35 år, men kan også leies ut til andre single i samme aldersgruppe hvis det er ledig kapasitet. Hyblenes størrelse er fra 10 – 17 m2. Kurbadet skal være et rusfritt sted, ungdommer med tilknytning til SDA prioriteres, AUO (Adventkirkens ungdomslag i Oslo) har forskjellige aktiviteter i Kurbadet, bl.a. tilbud om felles bespisning av og til. Pastor Melissa Myklebust Wilson har eget kontor i Kurbadet, hun er aktiv med i AUO og er en fin samtalepartner ved behov. Søknad sendes til Kurbadet: erik.steinsvag@kurbadet.oslo.no Kontaktinformasjon: Erik Steinsvåg, mob. 93693060. Søknadene vil bli behandlet etter 1. juni 2022.

Velkommen til Kurbadet!

Adventnytt 5-2022

Hei på deg! Vi vil gjerne høre fra deg! Liker du å tegne eller skrive? Ta bilder? Har du en hobby? Fortell gjerne hva du tenker på for tiden! Send til gry.haugen@adranorge.no . Barnesiden leveres av ADRA.

17. mai – endelig! Samaritanen Husker du fortellingen om den barmhjertige samaritanen? Hvorfor tror du mange av oss liker den historien så veldig godt? Hva synes du den historien sier om Gud? Samaritanen var en person som var uønsket i samfunnet. Likevel tok han seg av en som trengte hjelp. Den samme viljen til å tjene andre, finner vi i en fortelling om noen kråker – av alle ting. Ja, du leste rett: kråker. Først må jeg innrømme at jeg er veldig glad i selve ordet kråke. Jeg synes det klinger så godt. Kråke! Si det ordet høyt, og prøv å si det mange ganger etter hverandre.

I år håper jeg at du endelig får gå i barnetog og vifte med flagget ditt! Land som styrer seg selv, kalles selvstendige. De landene der innbyggerne selv velger regjering ved å stemme på et politisk parti, kalles demokratier. I et demokrati skal også de som ikke er enige eller er i mindretall, respekteres, lyttes til og behandles likt med andre.

Ei skikkelig kråke

Kråker er kjent for å være smarte fugler. Men andre fugler og mennesker er ikke veldig begeistret. Kråkene stjeler egg og fugleunger, og kan ødelegge for bonden. De kan snakke med hverandre, og kan til og med være langsure på mennesker som har plaget dem. Noen synes at kråker ser dystre ut. De er nok ikke så godt likt, nei. Det var en gang en mann som het Currier. Han levde for over hundre år siden. Han forsket på kråker og brukte derfor mye tid på å finne ut hvordan de oppførte seg. En dag falt en av kråkene han studerte ut i elva. Den skrek og bar seg, og var veldig fortvilet. Straks kom det andre kråker til. Kråka lå halvveis under vann da en av fuglene fløy lavt over, grep den med klørne og halte den i land. Da den første kråka ble sliten, tok en annen over. Og da den heller ikke klarte mer, kom den tredje og hjalp til. Fuglene ga sannelig ikke opp før de hadde fått den våte kråka i land. Der krabbet den uheldige og gjennomvåte fuglen opp og kunne spre vingene sine til tørk i solskinnet. De andre kråkene stod vakt mens den våte fuglen fikk komme seg. Etterpå fløy de sin vei sammen. Kråker er smarte fugler, og ikke alltid tipp-topp, men akkurat denne gangen kan vi lære noe viktig av deres eksempel.

På flukt I dag er mange mennesker på flukt fordi det er utrygt hjemme i deres eget land. Halvparten av alle som må flykte, er barn. Noen flykter inni sitt eget land. Andre må forlate landet og dra til et annet. I Tromsø har barna på Ekrehagen skole samlet inn penger til barn i Ukraina ved hjelp av å selge vafler. Det er mye vi kan gjøre for å hjelpe! ADRA hjelper flyktningene med mat og beskyttelse.

Hva synes du vi kan lære? Her er to ting:

Bibeltekst: Lukas 10, 36-37. Teksten om kråkene er fritt oversatt fra andaktsboken På skattejakt i naturen av James og Priscilla Tucker, Norsk Bokforlag 2006.

åten Foto: ADRA / Britt Celine Oldebr

– Vi skal ikke dømme andre ut fra det andre sier om dem. – Vi finner eksempler på Guds kjærlighet de utroligste steder.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Kan jeg påvirke? Av Victor Marley I nyhetsmedia ser og hører vi hver dag om hendelser i verden som minner oss om at det finnes både gode og onde krefter i aksjon. Det vi ser i verden, er en fysisk og menneskelig manifestasjon av noe langt større. Som Paulus sier: «vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet» (Ef 6,12). Som adventister kaller vi dette for «den store strid». Det viktige spørsmålet er hvilken rolle du og jeg har i den? Dette spørsmålet ble Dietrich Bonhoeffer konfrontert med som teolog og prest i Tyskland under andre verdenskrig. Hva ville krigen bety for tyske menigheter? Hva er det Jesus forventer av sine disipler i møte med ondskap? Å lese Dietrich Bonhoeffer er utfordrende. Han insisterte på at som kristne, eksisterer vi ikke i et vakuum, men i en verden med regjeringer, politikk, arbeid, og familie. Og han ble frustrert over kirkens passivitet. I boken Ethics skriver han: «Kirken bekjenner at hun har vært vitne til lovløs bruk av brutal makt, fysiske og åndelige lidelser for utallige uskyldige mennesker, undertrykkelse, hat og drap, og at hun ikke har hevet sin stemme på vegne av ofrene, og ikke har funnet måter å fremskynde hjelp til dem. Hun er medskyldig i døden til de svakeste og mest forsvarsløse brødre av Jesus Kristus» (Bonhoeffer, Ethics). Bonhoeffer selv gikk fra å være pasifist, til aktiv motstand, da han ble involvert som

Siden sist

kurér for gruppen som utførte attentatet mot Hitler. Han ble tatt og fengslet, og til slutt henrettet i april 1945, like før krigens slutt. For Bonhoeffer var dette prisen for etterfølgelse av Jesus, og det korset han måtte bære. Nøytralitet var intet alternativ.

Nøytralitet var intet alternativ. I begynnelsen av mars deltok jeg i et møte hvor unionsledere og ADRA-ledere fra Europa var samlet. Michael Kruger, leder for ADRA International, fortalte om hvordan adventistenes hjelpearbeid har utviklet seg fra nødhjelp til Europa på 1950-tallet, til mer langsiktig utviklingsarbeid, og til i dag, hvor visjonen innebærer påvirkningsarbeid i tillegg til nødhjelp og utviklingsarbeid. Hvordan kan vi som menighet påvirke de som har makt til å ta avgjørelser som kommer alle til gode og harmonerer med gudsrikets prinsipper? De første adventistene var aktive i påvirkningsarbeid. I tillegg til å formidle evangeliet, arbeidet de engasjert for helsereform, antislaveri og kvinners rettigheter. Tenk hvor spennende om vi kunne bli en reformbevegelse igjen! La oss oppsøke muligheter til å tale på vegne av de svake og de minste. I den store striden mellom godt og ondt vi er en del av, er nøytralitet intet alternativ. Enten er vi med på å fremme Gudsrikets verdier slik Jesus demonstrerte, eller vi godtar stilltiende at andre krefter og verdier får råde. Vi har gode eksempler i Bibelen på

mennesker som talte til makten i sin samtid. Moses konfronterte farao. Ester brukte bønn og faste, men også sjarme, mat og ord, i sitt påvirkningsarbeid. Nehemja brukte sin stilling til å be om hjelp for Jerusalem. Natan konfronterte kong David med hans synd overfor Batseba. Paulus' brev til Filemon på vegne av Onesimus, er et kunstverk i påvirkningsarbeid. Og så er det lignelsen Jesus fortalte om enken og dommeren. Riktignok representerte hun seg selv, men hun, som ingen forutsetninger hadde for å bli tatt på alvor, turte å kreve en rettferdig dom. Hun klarte å påvirke for rettferdighet, fordi hun sto på og ikke ga opp. Hun viser at vanlige mennesker også kan påvirke. Så hva med deg og meg? Hvor er det vi kan påvirke for Guds rike? Det kan være på jobb, eller på skolen, eller i kommunen, eller i velforeningen i nabolaget. Nøkkelen er å engasjere seg i samfunnet. Stille opp som fotballtrener, korpsleder, engasjere seg på Frivilligsentralen, eller til og med politisk i kommunestyret. I en verden der 85 millioner mennesker er på flukt, er det en god mulighet for at en av dem trenger din hjelp til å navigere i det norske systemet, eller kanskje de bare trenger en venn. Det er mange måter vi kan påvirke samfunnet på. Noen ganger kan Gud kalle oss til virkelig å stå frem. Men for det meste handler dette om de valgene vi gjør i hverdagen som kan løfte frem Guds rike.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 5-2022

Adventnytt 2022 05

Articles inside

Kan jeg påvirke?

Vi gratulerer

Barnesiden

Nyheter

Rapport fra Organisasjonskomiteen

Resymé av problemstillingen i ordinasjonssaken

Guds kjedereaksjoner

Uheldige tendenser når vi velger ledere

TVS-kontakten

ADRA

Menigheten er det du er

Nyheter

Adventister og krig

Nyheter

Livshistorier fra en meningsløs krig

Aktivitetskalender

Kan tro flytte fjell?